1875378
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Grotten ble bygget i 1841 som bolig for Henrik Wergeland. Man antar at Henrik Wergeland fikk bistand fra slottsarkitekt Linstow i utformingen av Grotten. Linstow var blitt kjent med den nygotiske stilen etter en reise til Tyskland, og Grotten er av de første bygninger oppført i denne stilen i Norge. Henrik Wergeland bebodde Grotten i en relativt kort periode (1841-45), men bygningen er for alltid assosiert med ham. Etter hans planer ble boligen bygget over en kløft i berget under, og i grotten hadde han sin samling av artefakter fra naturen. I henhold til bystyrevedtak 8. november 1962, saknr. 261 "Fredning og bevaring av gamle bygninger etc. i Oslo" er Grotten fredet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grotten med huset over. Æresbolig, tegnet i samarb. med H. Wergeland.
"Grotten " og overliggende bygning ble kategorisert som fredet i bystyrevedtak 8. november 1962. Bystyrevedtaket stadfestet lista over bygninger m.v. i Oslo "som er fredet, samt over verdier av denne art som bør søkes bevart".
FRA SKE:
VERNEVURDERING:
Kommentar: Bygget er et tidlig eksempel på sveitserstil. Huset har forøvirg innslag av sen empirestil.
Kilde: "Oslo byleksikon"
I boka "På historisk grunn" står det at bygget var en liten villa i senempire, med elementer av nygotikk og tidlig sveitserstil.
FAKTA:
Reguleringsår: 1977
Byggeherre: Henrik Wergeland
Kilde: "På historisk grunn- en kulturhistorisk reise til de statlige eiendommer."
Kommentar: Wergelandsveien 4 er regulert til friområde (park), og er del av soneplanen s-2255 (1977) med endrede reguleringsbestemmelser (s-2937) av 1987.
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Bygningen er i en og en halv etasje, panelt laft, oppført i 1841 i senempire/tidlig sveiterstil. Inneholdt opprinnelig fire rom og kjøkken i 1. etg og to rom og loftsbod i 2. etg.
I 1880-årene ble det bygget til en større sidefløy mot Wergelandsveien og et trappehus mot gårdsplassen, begge deler i mur. Det ble også gjort interiørmessige endringer/tilføyelser. Bilder som viser denne situasjonen ble tatt av fotograf Wilse i 1922 og finnes i Nasjonalbibliotektes fotoarkiv på nett: www.nb.no/gallerinor.
I 1928-29 ble sidefløyen og trappehuset revet og bygningen reparert og ominnredet, bl.a. med peis i en av stuene, ny innvendig trapp, og bad og wc i 2. etasje. Samtidig ble en del av tomten avgitt til utvidelse av Wergelandsveien. Ny forstøtningsmur mot Wergelandsveien ble oppført. Veien ble ytterligere utvidet på 1960-tallet, uvisst med hvilket inngrep i muren fra 1929.
Dokumentasjon av innvendige ombygginger og fargeundersøkelser utført i flere omganger på 1900-tallet finnes i Riksantikvarens arkiver.
I forbindelse med Øverlands innflytting i 1946 ble bygningen oppgradert og tilpasset hans behov. Det ble lagt linoleum på gulvene, og et tidsmessig kjøkken ble installert. Øverland innredet den vestvendte stuen som arbeidsværelse og fikk skiftet ut det gamle med et moderne panoramavindu.
Før Norheim flyttet inn i 1980 gjennomgikk bygningen omfattende restaurering og innvendig ombygging: Linoleumsbelegg ble fjernet fra gulvene og de gamle gran- og furuplankene slipt. Panoramavinduet skiftet ut. Det gamle kjøkkenet som vendte ut mot parken i vest, ble omgjort til grovkjøkken, toalett og garderobe. Ut mot Wergelandsveien i sørøst ble det åpent kjøkken og spisestue. I annen etasje, hvor det var tørkekrom, boder, bad og soverom, ble det etter ombygningen et stort felles oppholdsrom i tillegg til soverommene. Alle vinduer ble lyd- og varmeisolert.
I anledning av at boligen ble tildelt Jon Fosse i 2011 ble det gjennomført rehabilitering og restaurering. Taket ble etterisolert og pipene forhøyet (til gjeldende krav). Yttervegger ble undersøkt for råte og svekkende laftestokker og svekket utvendig panel ble skiftet. Fargeundersøkelser ble gjennomført av utvendig panel og ytterveggene ble malt med opprinnelig farge. Alt røranlegg og elektrisk anlegg ble fornyet, boligsprinkleranlegg ble montert. Bad og kjøkken oppgradert til tidsmessig standard. Himlinger, vegger, vinduer og dører i alle rom ble malt. Gulvbordene ble forsiktig pusset og behandlet. For å ivareta universell utforming ble utvendig rampe og løfteplattform til 1. etg. etablert.
Bilder av interiøret er unntatt offentlighet.
Grotten under huset:
Wergelandsveien 4 ble bygd oppå en kløft som var blitt til etter uttak av brolegningsstein (diabas eller grønnstein). I stedet for å fylle igjen kløften, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for rariteter han samlet. I dag står det en byste av Henrik Wergeland i grotten under huset, som er åpen for publikum 17. mai.
Kilder:
Statsbygg
www.nb.no
St.meld. nr. 10
Riksantikvarens arkiv
Fortidsminneforeningens årbok 1933/34
Eldre kart, tegninger og foto:
www.nb.no/gallerinor
www.digitaltmuseum.no
www.oslobilder.no
Rognerød, Dag Ivar: På historisk grunn. Statsbygg 1997
Areal BRA: 482
Kommentar: Grunnmuren er pusset og malt sort.
HISTORIKK:
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1841 Henrik Wergeland oppførte boligen og innviet det 17. mai 1841.
1845 Økonomiske problemer tvang Wergeland til å selge huset.
1845 1922 Huset i privat eie.
1880 Oppføring av sidefløy i mur parallellt med Wergelandsveien og et inngangsparti/trapperom mot gårdsplassen.
1922 Stortinget besluttet statlig kjøp av Wergelandsveien 4, Grotten, og at den skulle brukes som æresbolig for en fortjent kunstner. Finansdepartementet kjøpte eiendommen for kr. 195.000.
1924 1941 Christian Sinding beboer i Wergelandsveien 4.
1928 1929 Murtilbygget mot Wergelandsveien og trappehuset revet.
1941 1946 Huset ble modernisert etter arkitekt Odd Nansens tegninger.
1946 1978 Arnulf Øverland med familie beboere i Wergelandsveien 4. Øverland døde i 1968, enken ble boende til sin død i 1978.
1960 1960 Utvidelse av Wergelandsveien medførte at hagen og terrassen ble redusert.
1978 1981 Diskusjon om videre bruk og hvem som skulle bli neste æresgjest.
1981 1982 I 1981/82 ble huset pusset opp og restaurert.
1981 2010 Arne Nordheim og Rannveig Getz beboere i Wergelandsveien 4.
2011 Jon Fosse er beboer i Wergelandsveien 4.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen i sveitserstil med sin arkitekturhistoriske og kulturhistoriske verdi som kunstnerbolig. Fredningen skal sikre bygningen Henrik Wergeland oppførte i 1841, med dens personal- og bygningshistorie og opprinnelige interiørelementer og eksteriør. Videre skal fredningen ivareta bygningens personalhistoriske interiørelementer tilført gjennom funksjonen som statens æresbolig for kunstnere siden 1922.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE:
Med sine karakteristiske sveitserstiltrekk fremstår bygningen i stor grad som da den ble oppført av Henrik Wergeland. Bygningens eksteriør er godt bevart med mange av de opprinnelige detaljene på plass. Tross enkelte endringer i interiørene er planløsning og mange viktige interiørelementer intakte, som gulv, listverk og dører.
Gjennom bruken som Statens æresbolig for kunstnere siden 1922 er det blitt utført endringer i interiørene. Blant annet er peisen i spisestuen (oppført i 1924) og peisen i stuen mot vest (oppført i 1946) gode interiørmessige tilføyelser.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Grotten - Wergelandsveien 2
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)