1875915
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningen er et toetasjes bolighus på høy grunnmur i fallende terreng. Den er laftet og panelt med tømmermannskledning med nyere vinduer (torams med tre glass i høyden). Smalt trappeutbygg med ark midt på langveggen mot tunet. Rundt nordre gavlvegg og østre langside løper en veranda på betongmur og –peler, og med innkjøring til garasjen i kjelleren i nordre. I andre etasje på gavlveggen mot nord er det en liten overbygget balkong. Bygningen er satt sammen av to tømmerbygninger, angivelig av to løer.
Bygningen skal være tilflyttet tunet, og bestå av to sammenbygde tømmerhus. Da Bjørnson kjøpte gården hadde bygningen halvvalmet tak. Bjørnson fikk bygget om huset rett etter at han overtok gården i 1874, og den fikk da saltak. Ved statens overtakelse av eiendommen i 1934, ble drengestua innredet som konservatorbolig, og alle overflater ble skiftet ut eller fornyet i interiøret. I første etasje ble bakerovnen fjernet og bad etablert. Romplanen i første etasje er endret flere ganger siden. Det ble gravd ut full kjeller i 1949, og på 1950-tallet kom verandaen.
FRA SKE:
VERNEVURDERING:
Annet vern: Båndlagt til kulturminnevern i kommunedelplan.
Kommentar: Stor deler av interiøret er endret i løpet av midtre del av 1900-tallet, men opprinnelige/eldre elementer som dører, vedovner, samt loftsrommet over arken bør fredes.
FAKTA:
Byggeår: 1866-1880
Reguleringsår: 2005
Merknader: Bygningen er i dag et servicebygg for Aulestadmuseet med kafé, butikk og kontorer for ansatte.
* Ingen sikre kilder, og tildels sprikende opplysninger, se bygningsbeskrivelsen. Det oppgis i en rapport fra Maihaugen datert 17.09.92 at bygningen er flyttet fra Sørgård til Aulestad cirka 1880. Et nylig funnet eldre foto fra før Bjønsons tid viser en bygning som ikke er ulik dagens volum, med med halvvalmet tak. I brev fra Aulestad v/Ågotnes datert 12.01.1982 opplyses det at det i følge tradisjonen skal være flyttet til tunet i 1866.
Kilde: * Ingen sikre kilder, og sprikende opplysninger, se bygningsbeskrivelsen.
Kommentar: I reguleringsplan for Rv 255 Lillehammer grense ? Segalstad bru, Gausdal kommune, vedtatt 25.06.05 (Ks-0046/05), er Aulestad som helhet regulert til spesialområde med formål bevaring i medhold av pbl § 25.6, i kombinasjon med byggeområde/offentlig bygg.
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Materialbruk vinduer: Hele eksteriøret er utskiftet og endret på midtre del av 1900-tallet.
Materialbruk dører: En del eldre dører og listverk er bevart, det samme gjelder vedovnene.
Kommentar: Grunnmuren er i dag forblendet med betongpuss, men eldre fotografier viser natursteinsmur, muligens kalket slik som øvrige bygninger på tunet.
HISTORIKK:
Sammendrag: Bygningen skal være tilflyttet tunet, og bestå av to sammenbygde tømmerhus. Da Bjørnson kjøpte gården hadde bygningen halvvalmet tak. Bjørnson fikk bygget om huset rett etter at han overtok gården i 1874, og den fikk da saltak. Ved statens overtakelse av eiendommen i 1934, ble drengestua innredet som konservatorbolig, og alle overflater ble skiftet ut eller fornyet i interiøret. I første etasje ble bakerovnen fjernet og bad etablert. Romplanen i første etasje er endret flere ganger siden. Det ble gravd ut full kjeller i 1949, og på 1950-tallet kom verandaen. (Oversikten fra 1934 og framover er basert på notat laget av vaktmester og gartner B. Mølmen).
Bygningen har således gjennomgått mange endringer både utvendig og innvendig etter Bjørnsons tid. Fotografier og spor i bygningen kan sammen med dokumentert bygningshistorie gi godt grunnlag for tilbakeføring.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1865 1875 Et eldre fotografi (1865-1875) viser at bygningen hadde halvvalmet tak slik som hovedbygningen. I brev fra Aulestad til RA i 1982 opplyses det at drengestua i følge tradisjonen skal være tilflyttet tunet cirka 1866, og bestå av tømra fra to løer.
1875 1880 Bjørnstjerne Bjørnson bygget om stuebygningen, og den blir hetende drengestua. Det finnes brev hvor hans planer for bygningen og gårdsfolkets forhold omtales.
1934 1935 Bygningen ble utbedret innvendig, blant annet ble bakerovnen fjernet og et bad bygget i første etasje. Gang og kjøkken ble panelt.
1947 1947 Badet blir flyttet til 2.etasje, og bare toalettet ble beholdt i 1.etasje. Ny spisestue ved siden av kjøkkenet, ny døråpning fra spisestue til stue. Alt gulv ble lagt på nytt, og det ble lagt parkett i stuene.
1949 1949 Det ble laget garasje og støpt grunnmur under hele Drengestua. Det hadde bare vært et lite bryggerhus i den vestre delen tidligere. Resten av arealet under bygningen ble gravd ut for hånd. Det ble lagt nytt gulv under parketten i stuene - rupanel. Det store soverommet i andre etasje ble panelt med rupanel og fikk nytt parkettgulv.
1950 1952 Verandaen ble bygget, men bare penger til å sette opp halve langsiden i 1950. Resten ble bygget ett par år senere.
1955 1955 Ny panel på sør- og nordvegg.
1956 1956 Kvistværelse i 3.etasje mot veien ble innredet.
1957 1957 Soverom i 2.etasje mot NØ, gangen i andre etasje og trapperommet til loftet fikk panel.
1965 1965 Huntonittplater og belegg på trapp til 2.etasje og på gang i 2.etasje.
1965 1965 Oppholdsrom med toalett for personale innredes i kjelleren.
1965 1968 2. etasje og loftet isoleres.
1967 1967 Salgsbod laget i kjelleren.
1971 1972 Bad moderniseres, med ny dusj. Elektrisk anlegg moderniseres.
1976 1976 Kjøkkenet ominnredes og baktrapp fjernet.
1983 1983 Nytt bad i 2.etasje - med taklekkasje året etter.
2002 2002 Nytt kjøkken.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare drengstua med de arkitektoniske, kulturhistoriske og personalhistoriske verdier knyttet til dikteren og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom og hjem, liv og virke.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE:
Bygningen ble bygget om av Bjørnstjerne Bjørnson, og det finnes brev hvor hans planer for bygningen og gårdsfolkets forhold omtales. Selv om drengestua er delvis endret etter Bjørnsons tid, inngår den i det opprinnelige miljøet, og mye av dens tidligere utforming er kjent og kan tilbakeføres.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)