1876804
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bispefløya i Erkebispegården viderefører delvis hovedformene og plasseringene til bygningen som gikk tapt i brannen i 1983. Det ble avholdt nordisk arkitektkonkurranse i 1991 og omkonkurranse med 5 inviterte deltakere i 1992. Vinner var Simon Christiansen arkitekt MAA, København. Prosjektering av nybyggene ble utført av Eggen Arkitekter AS. Bygningen ble innviet i 1997.
Bygningen er forholdsvis stram i sin rektangulære form oppført i gråbrun belgisk tegl, murt med brede fuger og med mørtel
trukket ut over teglsteinene for å gi en karakter tilpasset det gamle bruddsteinsmurverket i anleggets eldre fløyer. Teglmuringens spesielle karakter er i stor grad videreført innendørs. Saltak tekket med rød tegl bidrar også til tilpasning til den historiske bebyggelsen.
Bispefløyen har et sentralt inngangsparti vendt mot borggården. Det er inntrukket og markeres av høye slanke søyler som bærer taket over, mens vestibylen innenfor (med resepsjonsområde i etasjen over) vises som en stor glassvegg med hovedinngangen plassert aksialt innenfor den brede trappen opp fra gårdsplassen.
Underetasjen er sammenhengende mellom bispefløya og museet og inneholder utstillingsarealer og rester av erkebispeborgens gamle ringmur mot øst og syd.
FRA SKE:
VERNEVURDERING:
Annet vern: Hensynssone bevaring i kommuneplan 2012-2024.
FAKTA:
Byggeår: 1996-1997
Kommentar: I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eiendommen vist som hensynssone bevaring av kulturmiljøer i likhet med resten av Midtbyen.
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Anlegget fra 1997 er oppført med to bygningskropper i vinkel med gjennomgående underetasje, Bispefløyen i øst og Museet i syd, viderefører delvis hovedformene og plasseringene til de to bygningsvolumene som gikk tapt i brannen i 1983 og som siden rundt 1800 hadde lukket borggården i flukt med tidligere ringmur. De to bygningene er forholdsvis stramme i sin rektangulære form oppført i gråbrun belgisk tegl, murt med brede fuger og med mørtel trukket ut over teglsteinene for å gi en karakter tilpasset det gamle bruddsteinsmurverket i anleggets eldre fløyer. Teglmuringens spesielle karakter er i stor grad videreført innendørs.
Saltak tekket med rød tegl bidrar også til tilpasning til den historiske bebyggelsen. Det er åpent rom i møtet mellom de to fløyene mens de i etasjen under er sammenhengende og inneholder utstillingsarealer og rester av erkebispeborgens gamle ringmur mot øst og syd.
Bispefløyen har et sentralt inngangsparti vendt mot borggården. Det er inntrukket og markeres av høye slanke søyler som bærer taket over, mens vestibylen innenfor (med resepsjonsområde i etasjen over) vises som en stor glassvegg med hovedinngangen plassert aksialt innenfor den brede trappen opp fra gårdsplassen.
Fundamentering og bæresystem (kilde: Statsbygg ferdigmelding nr. 526/1997):
Det er i hovedsak benyttet sålefundamentering for å unngå vibrasjonsskader i gamle strukturer ved f.eks. pælenedramming. Deler av museumsgulv inntil gammel ringmur ligger på frittbærende betongdekke. «Vegger i ringmuretasje, kjellernivå og dekke over denne etasjen er utført i plass-støpt betong. For å spenne søylefritt over museumsarealer i sørfløy, er det brukt spennkabler som hovedarmering i betongdragere. Bærestsytem fra 1. etasje til tak består av konvensjonelt stålsøyle-/stålbjelkesystem som bærer prefabrikerte hulldekke-elementer av betong i etasjeskillere. Over myntverksted er det lagt inn et bærende stålfagverk i loftsetasjen. Underliggende kontoretasjer er hengt opp i dette fagverket. Messanin-dekker er utført som lette stålkonstruksjoner.
Tak bæres av takstoler og takbjelker av limtre.»
HISTORIKK:
Det ble avholdt nordisk arkitektkonkurranse 1991 og omkonkurranse med 5 inviterte deltakere i 1992.
Vinner var Simon Christiansen arkitekt MAA, København. Juryen hadde klare føringer om behov for moderering av eksteriørmessig dominans, spesielt i sydfløyen (Museet). Prosjektering av nybyggene ble utført av Eggen Arkitekter AS. Innviet 1997.
Bispefløyen danner østre vegg i borggården.
Bispefløyens underetasje har åpen forbindelse fra Museets underetasje og er viet utstillinger av historisk materiale og arkeologiske funn, delvis in situ. Ringmuren fra middelalderen er her bevart i ca. 3 m høyde langs østsiden. Hellelagt gulv og enkelte konstruksjoner fra et av erkebiskopens myntverksteder er forsøkt konservert på stedet med avansert befuktningsanlegg, men byr stadig på bevaringsproblemer som fortsatt er under utredning for forbedring og endring. En våpensmie fra erkebisperesidensens tid er rekonstruert.
Kunstnerisk utsmykning:
1) Historie/Rytme av Gunnar Torvund 1997. Veggrelieff i mange deler og blandet teknikk (Inventarnr. KORO.002083). I Øysteinsalen, sydvegg (i 2014).
2) St. Olav. Soga om heilag Olav av Else Marie Jakobsen 1997. Billedvev i ull, lin, nylon, 1 lang og to korte deler (Inventarnr. KORO.002084, 002205 og 002204). I vestibylen 1. etg., 002204 i Parsbergrommet (i 2014) og ved Herresalen .
Ca. 2014 er det oppr. bibliotek i 3. etg. oppdelt i mindre kontorer med detaljering tilsvarende den opprinnelige. Møterom er bedre lydisolert, bl.a. ved innsetting av glassvegger i tidligere åpne takkonstruksjoner.
Dagens bruk:
Underetasjen (ringmuretasjen): Brukes i hovedsak til museumsutstilling med publikumsadkomst fra Museet. I nordre ende ligger VIP-rommet som kalles Parsbergrommet .
1. etg. (: Vestibyle delvis åpen ned til museet i underetasjen. I søndre del ligger Øysteinsalen som går opp gjennom alle etasjer til åpent loft. Salen brukes som planlagt for Det norske kirkemøtet og til bl.a. øvelseslokale for arrangementer i domkirken og til utleie. I tilknytning til salen er mindre anretningsmuligheter som planlegges endret til bedre kjøkkenforhold. I nordre ende er publikumsgarderober, trappehus og heis, og forbindelse til Nordfløyens representasjons- og kjøkkenfasiliteter.
2. etg.: Resepsjon og kontorer for Nidaros biskop. Møterom/kantine har fransk dør/balkong ut mot Øysteinsalen.
3. etg.: Kontorer for Nidaros bispedømmeråd og møterom.
Kilder:
Norske arkitekt-konkurranser nr. 316, 1992.
Øivind Lunde: Erkebispegården, Trondheim : Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider [1997].
Statsbygg ferdigmelding nr. 526/1997.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare bispefløyen som en viktig del av Erkebispegården sitt sammensatte kulturminne- og arkitekturmiljø med stor tidsdybde, og som en historiefortellende bygning fra den kirkelige virksomheten ved anlegget.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE:
Bispefløyen og Museet fra 1997 ble oppført som erstatning for to bygninger som gikk tapt ved brannen i 1983. De er begge formgitt gjennom to arkitektkonkurranser og derpå ble de tilpasset de oppsiktsvekkende funnene som ble gjort ved de arkeologiske utgravningene. Bevaring av vesentlige deler av middelalderens ringmuranlegg la føringer for bygningenes orientering. Store deler av ringmuren og erkebiskopens myntverksted er dessuten bevart i de sammenkoblete underetasjene, slik at bygningene også fungerer som vernebygg og ramme rundt de bevarte delene av erkebiskopens gamle anlegg.
De to bygningenes volumbehandling med rektangulære blokkformer og saltak er tradisjonelle på stedet. Materialbruk og detaljer med mørk tegl og brede fuger der mørtelen er trukket ut over tegloverflaten harmonerer godt med de eldre murbygningene og skaper samtidig en diskret kontrast som skiller tidsepokene fra hverandre. Videreføringen av murbruken også innvendig gir et helhetlig og gjennomarbeidet uttrykk. Belønnet med murverksprisen 1999.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Bispefløyen - Kongsgårdsgata 1A
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)