1876813
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Artelleribygningen er i bindingsverk, i østre del utmurt, utvendig tømmermannspanel, saltak tekket med dobbeltkrum tegl, takarker med pulttak. Bygningen ble oppført inntil sydsiden av Erkebispegårdens søndre ringmur som artilleri-ekserserhus i 1809. Rundt 1862 benyttet til hestestall. Omgjort til forlegningsbrakke og oppdelt av panelvegger i 10 rom 1864. Brakkerom innredet i hver ende av loftet 1878 og i resten av loftet 18861887. Ringmuren i nordveggen erstattet med mur av gammel teglstein 1886-1887. Smie og verkstedrom innredet i vestre ende 1903-1904. Innredet med flere verksteder og kontorer mellom 1918-1922.
FRA SKE
VERNEVURDERING:
Annet vern: Hensynssone bevaring i kommuneplan 2012-2024.
FAKTA:
Kommentar: I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eiendommen vist som hensynssone bevaring av kulturmiljøer i likhet med resten av Midtbyen.
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Oppført i bindingsverk, i østre del utmurt, utvendig tømmermannspanel, saltak tekket med dobbeltkrum tegl, takarker med pulttak (3 mot syd og 4 mot nord). Dører og vinduer er satt inn etter behov over tid, vinduene trolig med kopier av opprinnelige glass- og sprosseformater.
Interiørene unndrar seg beskrivelse pga. demontering for bygningens pågående rehabilitering (pr. 2016). Avdekkingen har vist at mange vitale konstruksjoner er sterkt svekket ved senere ombyggingsarbeider, bl.a. ved kapping av takkonstruksjoner (hengverk) og annen bæring.
HISTORIKK:
Sammendrag: Oppført inntil sydsiden av Erkebispegårdens søndre ringmur som artilleri-ekserserhus i 1809. Rundt 1862 benyttet til hestestall. Omgjort til forlegningsbrakke og oppdelt av panelvegger i 10 rom 1864. Brakkerom innredet i hver ende av loftet 1878 og i resten av loftet 1886?1887. Ringmuren i nordveggen erstattet med mur av gammel teglstein 1886?1887. Smie og verkstedrom innredet i vestre ende 1903?1904. Innredet med flere verksteder og kontorer mellom 1918?1922.
Har (pr. 2016) vært under rehabilitering siden 2007. Var før det tatt i bruk som kontorer for NDRs administrasjon og Hjemmefrontmuseet. Ved rehabiliteringen er blant annet restaurert en trefløyet dør i vestre gavlvegg etter at en trafokiosk på utsiden er fjernet.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1809 Oppført i 1809. Omtales første gang i 1826 som Artilleri-ekserserhus i bindingsverk, 1 etg. Benyttes etter sin bestemmelse. (Beskrivelse over Statens Eiendomme 1827)
1842 Artilleri-ekserserhus i bindingsverk, 1 etg. Benyttes etter sin bestemmelse. (Fortegnelse over Statens Eiendomme 1845)
1862 Artilleri-ekserserhus. Benyttes i eksersertiden av 4. artilleribataljon til hestestall. (Fortegnelse over Statens Eiendomme 1862)
1864 Det tidl. artilleri-ekserserhus endret til brakkebygning. Inndelt i 6 mannskaps- og 4 underoffisersbrakker med faste sengesteder. (St. Prp. nr. 20 1884)
1878 Innredet 2 brakkerom i hver ende av loftet. (St. Prp. nr. 20 1884)
1886 1887 Resten av loftet inndelt i 4 værelser med underkledning av taket og med nye takvinduer av jern, sengeplass til 60 mann. «Den gamle tykke Bagmur af Graasten er taget til Forstøtningsmur i de nye Volters Vestside mod Veien, hvorfor en 1 ½ Stens Mur – for det Meste af gammel Mursten – er opført i Stedet og heri anbragt 8 nye Fag smaa Vinduer.» (Dvs. at nordveggens rester av middelaldersk ringmur er fjernet og erstattet med teglmur.). (St. Prp. nr. 42 1889)
1896 1898 Barakkebygning. Bindingsverk. 1. etg. delt i 10 rom av panelvegger, loftet i 8 rom. I middels god stand, «større Udbedring» utført 1896 (ikke spesifisert). Brukes til utleveringslokale for 3. feltartillerikorps’s landvernsbataljon. (St. meld. nr. 10 1898)
1903 1904 Innredet smie og verkstedrom i vestre ende. (St. meld. nr. 10 1913)
1911 Barakkebygning. Panelt bindingsverk. Inneholdt smie, verkstedrom og 6 andre rom, loftet 3 verkstedrom og 4 andre rom og 3 kott. Hele bygningen disponert av 3. feltartilleriregiment. (St. meld. nr. 10 1913)
1918 1922 To kontorrom innredet i østre del for proviantforvalteren 1918. To kontorrom innredet ved siden av for intendanten ved 3. feltartilleriregiment 1919. Verkstedrom for skredder, skomaker og salmaker ved 3. feltartilleriregiment utbedret etter fabrikktilsynets fordringer 1921-22. (St. meld. nr. 10 1922)
1930 Brakkebygning, «Artilleribrakken». (St. meld. nr. 10 1932) Foto fra 1934 viser at bygningen var seksjonert med en oppstikkende brannvegg noe vest for midten.
1940 1945 To leiligheter innredet i loftsetasjen (muntlig opplysning fra NDR).
2007 Rehabilitering igangsatt. Bl.a. soppskader i nedre deler pga. vanskelige dreneringsforhold som kompliseres av graverestriksjoner i fredet grunn. Store deler av innvendige vegger, gulv og kledninger er revet og lagret. Bygningen står i 2014 i hovedsak som et eksteriørskall der bare deler av gulv og bjelkelag er på plass i påvente av endelige planer.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare artilleribygget som en viktig del av Erkebispegården sitt sammensatte kulturminne- og arkitekturmiljø med stor tidsdybde, og som en historiefortellende bygning fra den militære virksomheten ved anlegget.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
BEGRUNNELSE:
Artilleribygningen er et markant innslag som romdannende element i borggården. Den er utformet som en tidstypisk militær bruksbygning og har siden den ble oppført hatt viktige og skiftende funksjoner som del av militærepoken i Erkebispegården, før den ble tatt i bruk for administrasjon av kulturhistorisk virksomhet.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)