1876987
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- BYGNINGSBESKRIVELSE:
Artilleri- og magasinbygningen ble oppført til militært formål rundt 1750 som to selvstendige, tilstøtende bygninger som tilsammen utgjør en L-form.
Magasinbygningen (mot nord-vest) har to etasjer, fullt loft og kjeller. Den er oppført i laftekonstruksjon med stående utvendig kledning. Taket er valmet og tekket med rød tegl. Takflaten har flere kobbhus plassert i en jevn rytme.
Artilleribygningen (mot sør-øst) har to etasjer samt fullt loft. Den er oppført i utmurt bindingsverk (den kontinentale byggemåte som militæretaten introduserte til Norge) med stående utvendig kledning. Også her er det valmede taket tekket med rød tegl og har flere kobbhus. På kortveggen mot sør-vest har Artilleribygningen to store, to-fløyede porter, hvorav den ene er senere gjenbygget fra innsiden. Det var opprinnelig en tilsvarende port på langveggen mot nord-vest, her er det satt inn et vindu.
Artilleribygningen stod trolig upanelt fra starten av. I dag er begge bygningene panelt, men plasseringen av vinduer og horisontale bånd i fasaden avslører at det er to selvstendige bygninger. Bygningene har felles inngang i det innvendige hjørnet mot sør. Magasinbygningen har i tillegg en inngangsdør på langsiden mot sør-vest.
Kommentar fra SKE: Grunnmur av betong er forblendet med naturstein som øvrige fundamenter.
Bygnningen opprinnelig ble oppført uten kjeller. Del av bygning mot syd, Artillerifløyen, har fortsatt ikke kjeller. Men fløy mot nord, Proviantfløy, har støpt kjeller som strekker seg i hele fløyens lengde til trapp i hjørnet mellom fløyene.
HISTORIKK:
1740 - 1750: En magasinbygning for proviant og en bygning for artilleri oppføres sammenbygd som to fløyer i vindek, bygget i to etasjer med stort loft under valmtak med smale oppøft. Provianthus bygges av laftet tømmer, men artillerihus bygges med bindingsverk.
1923 - 1936: Istandsettes etter betydelig forfall og ombygges og innredes for undervisning og administrasjon. Det bygges kjeller under Proviantfløyen og gulvet i 1. etasje senkes. Deler av gulvet i Artillerifløyen senkes også ned mellom fundamentene. Hele bygget kles med ny utvendig panel.
Da staten kjøpte tilbake eiendommen i 1916 var artilleri- og magasinbygningen i svært dårlig forfatning. Statlige bevilgninger til istandsettelse ble gitt i årene 1921-24, og i løpet av 1920-30-årene ble magasin- og artilleribygningen istandsatt og ombygd til skoleformål. Arkitekt Tormod Hustad tegnet ombyggingen. Hovedformen ble bevart, men fasadene ble relativt endret ved at det ble satt inn langt flere vinduer. Det ble også satt inn flere kobbhus.
Bygningene ble også ombygd innvendig og fikk flere store saler til undervisning og utstilling. Hele innredningen er fra denne perioden og er i nøktern standard.
Artillerifløyen ble først tatt i bruk til maskinsnekkeri, tre rom og ett kontor i 1. etasje, to utstillingssaler og ett kontor i 2. etasje og en tegnesal på loftet. Senere ble utstillingssalene i 2. etasje omgjort til snekkersal og lakkeringsverksted.
Magasinfløyen ble i flere år benyttet til materiallager som den var, og er i St.meld. nr. 10, 1932 omtalt som "ikke innredet". Dette var situasjonen da bygningen ble beskrevet i Fortidsminneforeningens årbok for 1934. Senere ble også magasinfløyen innredet med tegnesal, ett klasserom, bibliotek og ett kontor i 1. etasje, snekkersal og ett kontor i 2. etasje og en utstillingssal og rom for elever på loftet. Det mangler kilder som angir årstall for innredningen av magasinfløyen, men det er første gang omtalt i St.meld.nr. 10 i 1958.
Utdrag fra "1683-1983 Blaker skanse 300 år - Jubileumsalbum":
"Da staten kjøpte igjen Blaker skanse i 1916 var også artillerie- og magsinbygningen i en svært dårlig forfatning. Så dårlig at en fryktet at bygningen kunne rase sammen. Et større reparasjonsarbeid måtte settes igang fortest mulig. Det var også på tale å rive ned bygningen. Å sette den i stand og bruke den til kornmagasin var også på tale. Resultatet ble at bygningen skulle restaurerers og ominnredes til internat for 60 elever. Arkitekt Hustad tegnet om bygningen slik at den fikk et pent eksteriør med lange vindusrekker i både første og annen etasje beregnet på elevrom. Det ble en meget pen bygning som passet godt inn i omgivelsene på Skansen. I 1. etasje i artillerifløyen ble det innredet et stort verksted og kjøpt inn maskiner for å sette igang undervisning i maskinelt trearbeid. Ved siden av dette verkstedet ble det plass til et benkeverksted med 12 høvelbenker."
Riksantikvaren (RA) og Statsbygg (SB) har i landsverneplanprosessen gjort ulik vurdering av interiørenes verneverdi. Etter SBs vurdering er det anleggets militærhistorie som er sentral. SB vurderer at artilleri- og magasinbygningens skoleinteriører fra 1920-30-årene og senere ikke har høy nok verneverdi til å kunne forskriftsfredes, mens RA vurderer at interiørene bør inngå i fredningen. Dette er diskutert i møte 10.02.15. Godkjent referat fra møtet er lagret med doculive nr. 200700636-164. SB har etter møtet gjort nye vurderinger og fremholder at interiørene gjennomgående har lav kulturhistorisk verdi og ikke oppfyller krav til fredning.
Kilder:
St.meld.nr. 10, 1932 og 1958.
St. meld nr. 10 1884 s 228.
Fortidsminneforeningens årbok 1934.
Vurdering av verneverdi. Brev fra Riksantikvaren til Statsbygg 06.12.07.
Fossnes, Anne: 1683-1983 Blaker skanse 300 år - Jubileumsalbum. 1917-1983 Statens lærerhøgskole i forming Blaker.
FAKTA:
Byggeår 1740 - 1750
Reguleringsår 2003
Opprinnelig byggherre: Kong Christian V
Opprinnelig arkitekt: Ukjent/militær offiser
Merknad: Arkitekt for restaurering og ombygging til internat, undervisning og administrasjon på 1920- og 30-tallet var Tormod Hustad.
Kilde: Jubileumsalbum for Blaker skanse 300 år 1683-1983 s. 11
Kommentar: Spesialområde bevaring i hht. PBL §25.6
Reguleringsplan for Blaker Skanse, 27.08.2003.
VERNEVURDERING:
- Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934.
- Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven § 25.6
Kommentar:
Bygningen er en av de eldste på Skansen. Da staten gjenkjøpte Skansen i 1916 var artilleri og magasinbygningen svært medtatt og ble vurdert revet. Den ble imidlertid satt i stand under ledelse av arkitekt Hustad og har fram til avvikling av skolen i 2003, vært benyttet til undervisning i tegning, trebearbeiding og keramikk. Bygningen som er er blandt de største fredede trebygninger i landet, har valmet tak tekket med tegl.
Bygningen fikk nytt sprinklingsanlegg på midten av 1990-tallet.
ER
Bygget er fra ca 1740 og består av 2 deler som er føyet sammen i vinkel under samme tak. En del ble oppført som laftet konstruksjon i 2 etasjer med stort loft i takkonstruksjonen. Denne del ble bygget for oppbevaring av proviant. Den andre delen ble også oppført i 2 etasjer med samme takkonstruksjon som Proviantfløyen. Takene ble bygget med smale oppløft på begge sider. Denne del ble bygget for bruk til artilleriet. Konstruksjonen i Artillerifløyen er en tidlig form for bindingsverk som vi kjenner fra Europa hvor mellomrommene kan være fylt med teglmur og annet. På tidlige tegninger av Artillerifløyen vises konstruksjonen i fasadene uten at det kommer frem hva mellomrommene består av. Gulv i alle etasjer var opprinnelig gjennomgående. Det ble opprinnelig ikke bygget noen kjeller.
Del av gulv i Artillerifløyen er senere senket mellom fundamentene under yttervegger. Midtbæringen i 1. etasje samme del har vært endret , men synes å være tilbakeført til opprinnelig utførelse med større høyde.
Det er bygget kjeller under Proviantfløyen til trapp ved inngang i hjørnet og i begge fløyer er det laget nye åpninger for vinduer i henhold til ny innredning av rom for internat, undervisning og administrasjon. Gulv i 1. etasje i Proviantfløyen ble samtidig senket i forhold til opprinnelig høyde.
Bygget har i dag 6 murte piper og begge fløyer er i dag panelt med buede porter i opprinnelige åpninger. Horisontalt vannbord i panel er gjennomført med forskjellig høyde på Artillerifløy og Proviantfløy. Vi antar at alt dette ble utført under restaureringene i 1920-30 åra. Bare gavlfasade mot vest i Artillerifløy har beholdt noe av det opprinnelige uttrykk, men panelen skjuler bindingsverket.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Artilleri og magasinbygning
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)