1876999
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Museet i Erkebispegården viderefører delvis hovedformene og plasseringene til bygningen som gikk tapt i brannen i 1983. Det ble avholdt nordisk arkitektkonkurranse i 1991 og omkonkurranse med 5 inviterte deltakere i 1992. Vinner var Simon Christiansen arkitekt MAA, København. Prosjektering av nybyggene ble utført av Eggen Arkitekter AS. Bygningen ble innviet i 1997.
Bygningen er forholdsvis stram i sin rektangulære form oppført i gråbrun belgisk tegl, murt med brede fuger og med mørtel
trukket ut over teglsteinene for å gi en karakter tilpasset det gamle bruddsteinsmurverket i anleggets eldre fløyer. Teglmuringens spesielle karakter er i stor grad videreført innendørs. Saltak tekket med rød tegl bidrar også til tilpasning til den historiske bebyggelsen.
Underetasjen er sammenhengende mellom museet og bispefløya og inneholder utstillingsarealer og rester av erkebispeborgens gamle ringmur mot øst og syd.
VERNEVURDERING
Annet vern: Hensynssone bevaring i kommuneplan 2012-2024.
FAKTA
Byggeår: 1996-1997
Kommentar: I kommuneplanens arealdel 2012-2024 er eiendommen vist som hensynssone bevaring av kulturmiljøer i likhet med resten av Midtbyen.
BYGNINGSBESKRIVELSE
Anlegget fra 1997 er oppført med to bygningskropper i vinkel med gjennomgående underetasje, Bispefløyen i øst og Museet i syd, viderefører delvis hovedformene og plasseringene til de to bygningsvolumene som gikk tapt i brannen i 1983 og som siden rundt 1800 hadde lukket borggården i flukt med tidligere ringmur. De to bygningene er forholdsvis stramme i sin rektangulære form oppført i gråbrun belgisk tegl, murt med brede fuger og med mørtel trukket ut over teglsteinene for å gi en karakter tilpasset det gamle bruddsteinsmurverket i anleggets eldre fløyer. Teglmuringens spesielle karakter er i stor grad videreført innendørs.
Saltak tekket med rød tegl bidrar også til tilpasning til den historiske bebyggelsen. Det er åpent rom i møtet mellom de to fløyene mens de i etasjen under er sammenhengende og inneholder utstillingsarealer og rester av erkebispeborgens gamle ringmur mot øst og syd.
Bispefløyen har et sentralt inngangsparti vendt mot borggården. Det er inntrukket og markeres av høye slanke søyler som bærer taket over, mens vestibylen innenfor (med resepsjonsområde i etasjen over) vises som en stor glassvegg med hovedinngangen plassert aksialt innenfor den brede trappen opp fra gårdsplassen.
Fundamentering og bæresystem (kilde: Statsbygg ferdigmelding nr. 526/1997):
Det er i hovedsak benyttet sålefundamentering for å unngå vibrasjonsskader i gamle strukturer ved f.eks. pælenedramming. Deler av museumsgulv inntil gammel ringmur ligger på frittbærende betongdekke. «Vegger i ringmuretasje, kjellernivå og dekke over denne etasjen er utført i plass-støpt betong. For å spenne søylefritt over museumsarealer i sørfløy, er det brukt spennkabler som hovedarmering i betongdragere. Bærestsytem fra 1. etasje til tak består av konvensjonelt stålsøyle-/stålbjelkesystem som bærer prefabrikerte hulldekke-elementer av betong i etasjeskillere. Over myntverksted er det lagt inn et bærende stålfagverk i loftsetasjen. Underliggende kontoretasjer er hengt opp i dette fagverket. Messanin-dekker er utført som lette stålkonstruksjoner.
Tak bæres av takstoler og takbjelker av limtre.»
HISTORIKK
Det ble avholdt nordisk arkitektkonkurranse 1991 og omkonkurranse med 5 inviterte deltakere i 1992.
Vinner var Simon Christiansen arkitekt MAA, København. Juryen hadde klare føringer om behov for moderering av eksteriørmessig dominans, spesielt i sydfløyen (Museet). Prosjektering av nybyggene ble utført av Eggen Arkitekter AS. Innviet 1997.
Dagens bruk:
Utstilling in situ av gammel ringmur og andre murrester i hele 1. etg. som videreføres i Bispefløyens underetasje. Utstillingene er for øvrig viet skulptur fra domkirken, og domkirkens og erkebispegårdens historie, inkl. funn fra de arkeologiske utgravningene.
Kilder:
Norske arkitekt-konkurranser nr. 316, 1992.
Øivind Lunde: Erkebispegården (Trondheim, 2009).
Statsbygg ferdigmelding nr. 526/1997.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare museet som en viktig del av Erkebispegården sitt sammensatte kulturminne- og arkitekturmiljø med stor tidsdybde, og som en historiefortellende bygning fra den kulturelle virksomheten ved anlegget.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE
Bispefløyen og Museet fra 1997 ble oppført som erstatning for to bygninger som gikk tapt ved brannen i 1983. De er begge formgitt gjennom to arkitektkonkurranser og derpå ble de tilpasset de oppsiktsvekkende funnene som ble gjort ved de arkeologiske utgravningene. Bevaring av vesentlige deler av middelalderens ringmuranlegg la føringer for bygningenes orientering. Store deler av ringmuren og erkebiskopens myntverksted er dessuten bevart i de sammenkoblete underetasjene, slik at bygningene også fungerer som vernebygg og ramme rundt de bevarte delene av erkebiskopens gamle anlegg.
De to bygningenes volumbehandling med rektangulære blokkformer og saltak er tradisjonelle på stedet. Materialbruk og detaljer med mørk tegl og brede fuger der mørtelen er trukket ut over tegloverflaten harmonerer godt med de eldre murbygningene og skaper samtidig en diskret kontrast som skiller tidsepokene fra hverandre. Videreføringen av murbruken også innvendig gir et helhetlig og gjennomarbeidet uttrykk. Belønnet med murverksprisen 1999.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)