1880130
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Oppført i laftet tømmer i to etasjer med saltak. Tidl. vognskjul i østre ende har yttervegger i bindingsverk. Utkragende svalgang på nordsiden langs hele 2. etasje. Nordfasaden har meget rikt utformete bjelkeverk, skråstivere og paneler i såkalt sveitserstil typisk for midten av 1800-tallet. Mer ordinær kledning med staffpanel på fasadene mot øst og syd. Laftekasser på alle fasader har imidlertid panel med staffprofil av 1700-talls type.
Rektangulær grunnplan oppdelt i enkel romrekke av tømmervegger, og med noen rom delt på langs av lettvegger av forskjellig alder.
Lengde: 23,7 m, bredde (u. svalgang) 6,2 m.
Kommentar fra SKE:
Ny betongmur under nordfasaden.
FAKTA
Kommentar:
Spesialområde bevaring, reguleringsplan Kjørbo gård, plan-ID 2006028. Angivelig oppført av Johan Krefting som døde i 1723. Ombygget til nåv. ytre utseende c 1852-1853.
HISTORIKK
Det sies at bygningen skal være oppført av Johan Krefting (d. 1723) på Bærum verk. En byggetid ved begynnelsen av 1700-tallet støttes av detaljer som profiler i eldre bjelker og paneler, angivelig også i en dør som fremdeles fantes i huset i 1976. Før ombygging i 1853 omtales svalgangen og dessuten en trappegang i vestre ende og under samme tak som resten av bygningen. Det var matbod, bryggerhus og vognskur i 1. etasje og boligværelser i både 1. og 2. etasje. Trolig var dette værelser for tjenestefolk, og bygningen var ved denne tid nærmest en drengestue som ble tjenerfløy da den ble bygget sammen med hovedbygningen.
En betydelig ombygging med endring av rafthøyde, og takvinkel sammen med nytt fasadeutstyr ble utført av H.H. Brodtkorb 1852-1853. Det skjedde i forbindelse med oppføringen av tårnbygget som forbandt denne tidligere frittstående bygningen med hovedbygningen. Det ble da innredet et stort kjøkken med avpanelt spiskammer i 2 etasje for å betjene hovedbygningens spisestue.
Omfattende istandsetting og restaurering til kontorbruk og en boligleilighet ble utført av Norconsult ca 1976, og vestligste del disponert til betjening av hovedbygningen med kjøkken i 2. etasje og personalerom mm. i 1. etasje. Farger ble delvis valgt med basis i Riksantikvarens fargeundersøkelser og anbefalinger fra 1976 som ble tettere fulgt opp ved fornyet og gjennomgripende oppussing i 2002 til bruk som møtelokaler. Det ble samtidig bygget ny innvendig trapp og mange dører ble fornyet.
(Hovedkilde bygningshistorie: J. Brænne: Kjørbo gård, 1977, ny utg. 1990. Div. brev og rapporter i Riksantikvarens arkiv. Branntakster i Riksarkivet og Statsarkivet.)
Tidslinje:
1720 - Angivelig oppført av Johan Krefting som døde i 1723.
1846 - Inneholdt ved branntakst 4.9.1846: 1.etasje: Matbod og bryggerhus, begge med steingulv, 2 værelser og 1 vognskur. 2.etasje: 4 værelser hvorav det ene var delt i to. Svalgang i 2. etasje med trapp til loftet. I vestre ende en 2 alen bred trappegang i bordkledt bindingsverk under samme tak som resten av bygningen.
1852 - 1853 Raften hevet og taket gitt lavere takvinkel slik at loftet ble meget romsligere (spor i tårnbyggets murvegg mot øst). Utvendig kledning med nytt fasadeutstyr i sveitserstil. Den tidligere frittstående bygningen forbundet med hovedbygningen med tårnet som nå ble oppført. Ark. Chr. H. Grosch. Ved branntakst 13.3.1856 beskrives at det nå var kommet kjøkken i 2. etasje (forbundet gjennom trappetårnet med spisestuen i hovedbygningens 1. etasje). I kjøkkenet var avpanelt spiskammer, og i 2. etasje for øvrig pikekammer og sal.
1976 - Utvendig oppmalt i okerfarge som var den opprinnelige for nåv. fasadeutforming fra 1853 .Vestligste del av østfløyens begge etasjer ble lagt til hovedbygningen med adkomst fra tårnbygget, trolig ved denne tid. I 1 etasje ble dette brukt til personalerom og teknisk rom, i 2 etasje et mindre kjøkken enn tidligere. Resten av østfløyen ble oppusset til kontorer og en leilighet.
2002 - Innvendig oppussing til bruk som møtelokaler gjennomført av Norsk Hydro etter planer av interiørkonsulent Jorunn Wedel Jarlsberg. Ny trapp mellom 1. og 2 etasje av type fra siste halvdel av 1800-tallet. Heldekkende tepper fjernet og gamle gran- eller furugulv avdekket og/eller fornyet i alle rom. Interiørfarger i stor grad basert på Riksantikvarens fargeundersøkelser og anbefalinger fra 1976. Ny og moderne møteromsmøblering. Garasjeport fra 1970-årene ved nordøstre hjørne erstattet med tofløyet port på utsiden og stor tofløyet glassport i alluminiumsprofiler på innsiden. Rommet innenfor endret fra garasje til møterom. (J. Wedel-Jarlsberg restaureringsplan 6.7.2001, Riksantikvarens arkiv, sammenholdt med dagens tilstand.)
2008 - Utvendig oppussing ca 2008 med gjenoppmaling i opprinnelig okerfarge som ble gjenopptatt første gang i 1976.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare østfløyen som viktig kulturhistorisk og arkitekturhistorisk eksempel på bygning i sveitserstil med bevarte detaljer, og bygningens kulturhistorisk verdi som sentral del av herregårdsanlegget på Kjørbo.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE
Gårdsanlegget på Kjørbo er et påkostet herregårdsanlegg av stor kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Det fremstår som meget representativt og et vesentlig innslag i landskapet med parken og landskapsrommet mot fjorden. Østfløyen er trolig oppført tidlig på 1700-tallet som bygning for tjenestefolket på gården. Den tidligere frittstående bygningen ble bygget sammen med hovedbygningen med tårnet som ble oppført av arkitekt Chr. H. Grosch i 1852/53, og bygningen fikk samtidig nytt, gjennomarbeidet og påkostet fasadeuttrykk i sveitserstil. Nordfasaden med svalgangen har noe av det rikeste fasadeutstyret i sveitserstil som finnes i Norge fra denne tiden.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)