1903997
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- FRA SKE
Vernevurdering:
Kommentar: Penne er et av svært få gårdsanlegg på Lista som har vært drevet og bygningsmessig opprettholdt på ”gammelmåten” helt til våre dager. Sammen med de arkeologiske funnene i området viser gården en uavbrutt kontinuitet i jordbruket 3500 år tilbake i tid.
Fakta:
Kilde: SEFRAK, Samuel Watne
Kommentar: Tilbygg 1925-1949
Bygningsbeskrivelse:
Huset er på 1 ½ etg samt en redskapsbod i en etasje. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Over inngangspartiet er det et takoppbygg. Ytterveggene er kledd med stående trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Grunnmuren er av naturstein uten bindemiddel.
Areal BRA: 95 m2
Historikk:
Sammendrag:
Martine Pennes hus, gnr. 44 bnr 16, ble kjøpt i september 1989 med midler fra Miljøverndepartementet og Vest-Agder fylkeskommune. Huset ble rustet opp, finansiert av de samme partene samt Riksantikvaren, i en periode fra 1990 og fremover. Eiendommen ble i første omgang skjøtet over til Lista museum, men fra 1993 ble Martine Pennes hus skjøtet over til Riksantikvaren, hele anlegget ble overdratt i 1999. Eiendommen er forvaltet av fylkeskonservatoren i Vest-Agder.
Huset har fungert som en feltstasjon der fagfolk som jobber med tilknytning til kulturlandskapet, bare unntaksvis er huset leid ut til privatpersoner. Pennegården skulle gjennom Lista-prosjektet utvikles til en forsøksgård i forhold til utvikling av et landbruk som tar vare på og foredler kulturlandskapet basert på skjøtsel og aktiv drift. I tillegg skulle gården være et informasjonssenter om fornminner, kulturminner og lokalhistorie for lokalbefolkningen i reiselivssammenheng.
Formål:
Formålet med fredningen er å sikre driftsbygningen på Penne som del av et tradisjonelt gårdsanlegg på Lista.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Driftsbygningen er oppført på midten av 1800-tallet i 1 ½ etasje samt en redskapsbod i en etasje. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Over inngangspartiet er det et takoppbygg. Ytterveggene er kledd med stående trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Grunnmuren er av naturstein uten bindemiddel. Sammenkoblingen av bygningene, med dirkete adkomst mellom kjøkken og fjøs, gjenspeiler gammel lokal byggetradisjon.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)