1988830
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE (FAKTA):
Byggeår: 1959-1964
Merknad: Administrasjonsbygningen er integrert med Lavblokka (BL02) gjennom en felles underetasje.
Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996.
Fra SKE: Planløsning og interiør:
Høyblokk med kvadratisk plan i ti etasjer. Etasjene nås fra trapperommet i bygningens midtkjerne med to trapper og tre heiser. Rundt midtkjernen i kontoretasjene er det korridor på alle sider med kontorer og møterom ut mot fasaden. 1. etasje inneholder vestibyle- og resepsjonsfunksjoner, 2. til 9. etasje er rene kontoretasjer. 10. etasje inneholder møterom og kantine, og hele etasjen har et sammenhengende originalgulv av tegl, lagt i solmønster. Huset er forbundet med Kristian Ottosens hus/Lavblokka (BL02) gjennom en felles underetasje.Fasader og eksteriørByggematerialer er rød teglstein, meislet betong, asfaltbehandlede stålplater og laminerte trekonstruksjoner. 1. og 10. etasje er inntrukket med glassfasader og synlige søyler. 10. etasje har større etasjehøyde og en terrassebrystning av rød tegl. 2. til 9. etasje har sammenhengende vindusbånd og teglforblendete brystninger. Vinduer med teakkarmer.BRA: 8934 m2
Kommentar SEFRAK: 1957 vant Leif Olav Moen og Niels Ole Lund konkurransen om Øvre Blindern med forslaget Campus. HF-bygget ble vedtatt oppført og etterhvert fikk Moen i oppdrag å fulføre campusprosjektet og SV og MA. Utover 60-tallet tegnet arkitektene Rinnan og Tveten administrasjonsbygg, servicebygg, idrettsbygg og Biologibygg.
Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-12. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Administrasjonsbygningen, høyblokka. Administrasjonsbygningen er integrert med lavblokka gjennom en felles underetasje
Fra SKE (HISTORIKK):
Sammendrag historie:
Administrasjonsbygningens 1. etasje og underetasje ble bygd for resepsjon, Universitetets ekspedisjonskontor for studenter, bokhandel, reisebyrå, bank, postkontor og helsestasjon foruten et lite trykkeri og Universitetsforlagets ekspedisjon og lagerlokaler.
Kontoretasjene rommet kontorer for Universitetets administrasjon og studentorganisasjoner. Universitetsdirektør og rektors kontorer lå i 9. etasje, og ledelsens møte- og representasjonslokaler i 10. etasje.
Kilder:
-Universitetssentret - Blindern - Oslo. Presentasjonshefte for AVI-byggene med planer, snitt, foto og beskrivelse. 1965. (Finnes i Statsbyggs bibl.)
-Universitetssenteret. Byggekunst 1967.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1959 1959 Administrasjonsbygningen var siste byggetrinn i «universitetssenteret» som ble vedtatt i stortingsproposisjon nr. 19 1959/1969. Universitetssenteret skulle realiseres i tre utbygningstrinn: resturantbygning, idrettsbygning og bygning for butikker og administrasjon.
1962 1962 Grave- og sprengningsarbeidene ble satt i gang.
1964 1964 Bygningen ble overlevert til bruk den 1. april.
1987 1987 Ominnredninger: 10. etasje fikk kantine med 82 plasser i det sydøstre hjørnet. Kollegierommet ble derfor flyttet til hjørnet i sydvest og fakultetstyrerommet ble flyttet til etasjens vestre del. Fakultetrådssalen ble lukket på tre sider og fikk tilliggende, mindre møterom på nordsiden. Nye heiser installert.
1990 1990 De to opprinnelige inngangene på nordsiden ble flyttet til østsiden.
1994 1995 9. og 10. etasje ble pusset opp. Mye av den opprinnelige innredningen ble ivaretatt.
Fra SKE (FORMÅL):
Formålet med fredning av Administrasjonsbygningen er å bevare bygningen som del av det samlete Universitetssenteret.
Formålet med fredningen av er å bevare den som del av Universitetssenteret som representerer et nytt syn på samarbeidsform mellom Universitetet og studentorganisasjoner som ved opprettelsen var særskilt for Norge.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
Fra SKE (BEGRUNNELSE):
Universitetssenteret (BL01 Lucy Smiths hus og BL02 Kristian Ottosens hus, BL03 Frederikke og BL04 Idrettsbygningen), opprinnelig benevnt AVI (administrasjon, velferd, idrett), var resultat av nytt syn på samarbeidsformen mellom Universitetet og studentorganisasjonene. Det var vanligvis et skarp skille mellom forsknings- og undervisningsinstitusjonen og velferdstiltak for studentene. Den lovfestede Studentsamskipnaden i Norge (1939) dannet samarbeidsorganet mellom staten, studentene og universitetet. Disse tre institusjonenes behov for samarbeid og sambruk av lokaler ble et av forholdene som arkitektene skulle legge til rette for og det funksjonsblandete AVI-komplekset ble resultatat. Programmet for Universitetssenteret forutsatte at anlegget skulle realiseres i tre byggetrinn: Resturantbygning, idrettsbygning og bygning for adminstrasjon og butikker.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)