1989110
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE (VERNEVURDERING):
Kommentar: Universitetets største auditorium, store deler av interiøret er i orginal stand.
Fra SKE (FAKTA):
Merknader: Sophus Lies auditorium er Blinderns største med 612 plasser. Auditoriet har utstyrsmuligheter for filmfremvisning. Hovedinngangen i nordvest er knyttet til Vilhelm Bjerknes hus med en overbygd passasje. Det sydøstre hjørnet har et lavere utbygg med to sekundære innganger. Auditoriet er oppkalt etter matematikeren Sophus Lie (1842-1899).
Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996.
Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE):
Planløsning og interiør
Bygningen, som har en kvadratisk plan, har 1 høy etasje og et lavere utbygg med to sekundære innganger i det sydøstre hjørnet. 1. etasje består i hovedsak av to rom; vestibyle og auditorium. Vestibylen strekker seg rundt auditoriet mot vest og nord, og får lys fra glassytterveggene i to etasjer. Gulvet er belagt med labradorstein, pilarer og dragere av meislet betong og himlingen av sprekkpanel. Auditoriet er sekskantet og gjør at vestibylen får en smalere form ut mot hjørnene i sydvest og nordøst. Ytterveggen er i forblendet tegl, vegg mot vestibyle i sandblåst betong og naturstein. Midttrappen er belagt med labradorstein og gulvet med linoleum.
Fasader og eksteriør
Mot nordvest og nordøst er det store kvadratiske glassflater, oppdelt av et horisontalt brystningsfelt, og vertikale, markerte profiler i sort stål. Fasadene mot sydøst og sydvest er forblendet med teglstein.
Sophus Lies auditorium er Blinderns største med 612 plasser. Hovedinngangen i nordvest er knyttet til Vilhelm Bjerknes hus med en overbygd passasje. Det sydøstre hjørnet har et lavere utbygg med to sekundære innganger. Auditoriet er oppkalt etter matematikeren Sophus Lie (1842-1899).
Komplekset er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen (se også BL14). Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten, som hadde tegnet det man dengang kalte universitetssenteret, på motsatt side av universitetsplassen, nemlig BL01, BL02, BL03 og BL04. (Byggekunst, 1967, s.14 ff).
Areal BRA: 2290 m2.
Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-9. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Sophus Lies auditorium.
Fra SKE (HISTORIKK):
Sammendrag: Kilder:
Byggekunst 1967 (presentasjon av Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Abels og Sophus Lies hus).
SBEDs ferdigmelding nr 47/1966.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1959 1959 Planleggingen av matematikkbygningen ble påbegynt.
1960 1960 Prosjekteringen ble overlatt arkitekt Leif Olav Moen.
1963 1963 Det endelige prosjekt for komplekset stod ferdig.
1965 1965 Oppførelsen begynte.
1966 1966 Bygningen ble overlevert universitetet den 26. oktober.
1992 2004 Auditoriet ble oppgradert med vekt på det opprinnelige uttrykk. Det ble etablert glassfelter over auditorieveggene mellom betongdragerne ut til vestibylen, opprinnelig var disse helt åpne.
Fra SKE (formål):
Formålet med fredningen er å sikre anlegget på Blindern som storstilt og komplett universitetsanlegg. Formålet er videre å sikre bygningenes kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier. Formålet er også å sikre bygninger som er utformet og tilpasset vesentlige funksjoner som rom for undervisning, studier, administarasjon, velferd mm. Videre er formålet å sikre utomhusanlegget som en viktig funksjonell og visuell del av det helhetlige anlegget.
Fredningen skal også sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Fra SKE (BEGRUNNELSE):
Universitetet i Oslo er en sentral institusjon innen utdanning og forskning i Norge. Anlegget på Blindern er i norsk sammenheng helt unik som formålsbygd universitetsanlegg, hovedsaklig oppført i tre perioder: 1930-årene, 1960-årene og 1990-årene. Bygningsmassen har gjennomgående høy kvalitet. Hele anlegget på Blindern har en gjennomgående bruk av rød tegl, betong, sorte korrigerte plater, teak, sort stein og glass i bygningene og brostein på plasser og gangarealer.
Første byggetrinn kom som følge av behovet for utvidelser av de eksisterende universitetsanleggene i Sentrum og på Tøyen. Andre byggetrinn kom for å møte utdanningsekspansjonen på 1960-tallet. I tredje byggetrinn kom bygning for undervisningsvitenskaplig institutt og nytt universitetsbibliotek. De tre byggetrinnene danner et helhetlig anlegg som viser utvikling innen hvilke funksjoner universitetsbygg skulle inneha (kontor, auditorium, lesesal, leilighet for professor, kantine og pauserom, kollokvierom, idrettsanlegg, ) og utvikling innen arkitektoniske formspråk.
Det overordnete plangrepet med bygninger gruppert på begge sider av en gjennomgående akse (opprinnelig trukket helt ned til Frognerparken) er fulgt helt fra starten på 1920-tallet. De første bygningene på Nedre Blindern, oppført i perioden 1829 - 36, er tegnet av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen. Arkitektene fikk i 1937 "A.C. Houens fonds diplom" for anlegget. Arkitektkontoret Rinnan & Tveten tegnet AVI-bygningene (administrasjon, velferd og idrett), og arkitektene Nils-Ole Lund og Leiv Olav Moen resten av Øvre Blindern på 1960-tallet med høye og lave blokker i tidstypisk funksjonalisme. Universitetsbiblioteket fra 1999, tegnet av arkitekt Are Telje, i postmodernistisk, senfunksjonalistisk stil med en monumental fasade, gir en bygningsmessig forbindelse mellom Nedre og Øvre Blindern.
Utbyggingen på Øvre Blindern er videre bundet sammen av utearealene mellom byggetrinnene og er viktig for å holde anlegget sammen. Plassen foran Frederikke har stor symbolverdi.
Studentersamfunnet "Chateau Neuf" fra 1971, ligger i enden av den gjennomgående aksen, og er bygget i materialene rød tegl, betong og glassbyggerstein i kvadratiske felt, karakteristisk for arkitektene Kjell Arne Lund og Nils Slaatto.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Sophus Lies auditorium, Bl15
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)