1989138
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE (FAKTA):
Reguleringsår: 1996
Merknader: Dette er én av tre bygninger i MA-komplekset. Blokka er oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829). MA-bygningene er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen. Matematikkbygningenes forplass måler 40x50m. Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten (se også BL13). Niels Henrik Abels hus har hovedinngang under en baldakin på vestfasaden. Bygningen har observasjonsterasse på taket.
Kilde: SBED ferdigmelding 1966.
Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996.
Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE):
Planløsning og interiør
Bygningen er en rektangulær høyblokk i 12 etasjer. 1. etasje inneholder vestibyle, kantine, lesesaler og pc-stue. Vestibylen er etter ombygginger mindre enn opprinnelig. Kontorplanen har en dobbeltkorridor med midtkjerne og kontorer på hver side. Opprinnelig var det allrom/seminarrom mot gavlen mot syd og mot nord små lesesaler med faste plasser for høyeregradsstudenter. Dette planprinsippet er beholdt i de fleste etasjene. Bygningen hadde opprinnelig observasjonsterrasse langs hele vestsiden av 12. etasje, den er nå redusert og kontorarealene utvidet. I fellesarealer er det utstrakt bruk av spilehimlinger i tre, teglforblending og pussede vegger, etasjenes vestibyler og trapperom er belagt med labradorstein.
Fasader og eksteriør
Gavlfasadene er forblendet med tegl og har et sentrert felt med vindusbånd og stålplater. Mot øst og vest har fasadene sammenhengende vindusbånd og brystninger av sorte stålplater. Vindusbåndene er inndelt med vekselvis smale og brede vinduer. Vinduene er av teak. Underetasjene og terrengmurer er av prikkmeislet betong.
Blokka er oppkalt etter matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829). MA-bygningene er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen. Matematikkbygningenes forplass måler 40x50m. Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten (se også BL13). Niels Henrik Abels hus har hovedinngang under en baldakin på vestfasaden. Bygningen har observasjonsterasse på taket.
Areal BRA: 13226 m2. Også Niels Henrik Abels hus er preget av enhetlig og holdbar materialbruk
Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-10. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Niels Henrik Abels hus
Fra SKE (HISTORIKK):
Sammendrag historie: Kilder:
Byggekunst 1967 (presentasjon av Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Abels og Sophus Lies hus).
SBEDs ferdigmelding nr 47/1966.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1959 1959 Planleggingen av matematikkbygningen ble påbegynt.
1960 1960 Prosjekteringen ble overlatt arkitekt Leif Olav Moen.
1963 1963 Det endelige prosjekt for komplekset var ferdig.
1965 1965 Byggingen ble igangsatt.
1966 1966 Blokka ble ferdigstilt til kontraktfestet tid, den 1. september klokka 12.00.
1992 2004 Mindre ombygginger og oppgraderinger samt tilbakeføring til opprinnelig planløsning i enkelte etasjer.
2003 10. etasje ble pusset opp, deler av elektrisk anlegg fornyet.
2006 Fasadene ble rehabilitert med ny solavskjerming mot øst.
2009 Deler av 2. etasje ble ombygd for samlokalisering av realfagsbibliotekene i Vilhelm Bjerknes`hus og Niels Henrik Abels hus.
Fra SKE (FORMÅL):
Formålet med fredning av Niels Henrik Abels hus er å sikre bygningen som del av et samlet bygningskompleks for MatNat-fakultetet.
Formålet er videre å ta vare på bygningen som eksempel på Blindernanlegget som har separate bygninger for å dekke funksjoner som bibliotek, lesesal og auditorier.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
Fra SKE (BEGRUNNELSE):
De tre store bygningsanleggene for fakultetene på øvre Blindern er komponert med definerte funksjonsdelt høy/lav-bygningsmasse. HF-, MatNat- og SV- kompleksene fremstår i hovedsak som like, med høyblokk som i utgangspunktet hadde kontorer for ansatte og høyere grads studenter og lavblokk for undervisning og lesesaler. Materialbruk, detaljering og farger er gjennomgående i alle bygningene. MatNast-komplekset har opprinnelige bygghøyder.
Interiørerne fremstår med relativt opprinnelig uttrykk og fremviser materialpaletten og arkitekturens kvaliteter svært godt på grunn av store sammenhengende soner med gjennomgående standard i publikumsområderene i adkomstearealet til BL 15 og BL 13. Her blir også samspillet mellom de opparbeidede utearealene og interiør i adkomstsonene tydlig.
HF-komplekset var første byggetrinn av de tre fakultetskompleksene. De senere kompleksene fikk noe endrede planløsninger etter erfaring med bruk fra HF-komplekset. MatNat-fakultetet hadde mindre adkomstareal, men både kontor, oppholdsrom og undervisningslokaler i høyblokka, mens lavblokka har større adkomst og oppholdsrom. SV-fakultetet som ble satt opp sist fikk større adkomst/oppholdsrom, mer sammensatte vindusløsninger som ga større fleksibilitet i forhold til kontorstørrelser, mer fellesarerlaer på bekostning av kontorer.
MatNat-komplekset sammen med Universitetssenteret (BL01, BL02, BL03 og BL04) definerer avgrensningen av Frederikkeplassen.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Niels Henrik Abels hus, Bl14
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)