1995167
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE:
Reguleringsår: 1996
Chateau Neuf er formet som en kube. Arkitekturen er typisk for Lunds og Slaattos strukturalisme, som Lund i 1984 selv kalte «et komposisjonsprinsipp basert på å addere geometriske enheter [...] strukturalisme kan klassifiseres som differensiering og spesialisering av funksjonalismen via konstruktivisme». (Lund, Nils-Ole: «Arkitekturteorier siden 1945», 2001, s. 74). Innvendige, tekniske anlegg er synlige, ordnet i et systematisk mønster. Synlige tekniske anlegg, bygningens kubistiske form og bruken av ubehandlet betong minner om den brutalistiske arkitekturen som oppstod i England på 1950-tallet. Fargesettingen i Chateau Neuf ble utført under ledelse av maleren og grafikeren Gunnar S. Gundersen (1921-1983). Flere ominnredninger har endret det opprinnelige preget. Bygningen er studenthus. (Her er klubben Betong i kjelleren, der det holdes fester og konserter. Betong har plass til 900 mennesker. I andre etasje er det bokcafé, teatersaler, bibliotek og lesesaler. Storsalen kan romme 1000 tilhørere, og blir brukt som forelesningssal og revyscene).
Planløsning og interiør. Bygningen, som har kvadratisk plan i 6 etasjer, inneholder amfisal, klubblokaler, kafé-, kino- og konsertlokaler, møterom og kontorer. I 1. etasje er det vestibyle med garderobe og barservering, kontorer, møterom og toaletter. I vestre hjørnet av bygningen er en monumental trapp som forbinder 1. til 3. etasje, den andre hovedtrappen ligger i østre hjørnet og går fra kjelleren til 3. etasje. 2 bitrapper og 2 heiser går over alle seks etasjene. Kjelleren inneholder fest- og studentklubblokaler. 2. etasje inneholder kafé, bibliotek, kinosal, teaterscene, lesesal, verksted, oppholdsrom og garderober. 3. og 4. etasje opptas mot nord av Storsalen, bygningens auditorium, mot syd er det i begge etasjene en enkeltkorridor med kontorer mot fasaden. 5. etasje inneholder den øverste delen av auditoriet, lydlosjer, studioer og lager. Toppetasjene inneholder tekniske rom. Karakteristisk for interiøret er overflater i ubehandlet betong, keramiske fliser, glassbyggestein og synlige tekniske anlegg, ordnet i forhold til bygningens tydelige struktur.
Bygningen er formet som en stor kube med vindusfelt og tegl- og glassbyggestein, oppdelt av vertikale og horisontale bånd i ubehandlet betong som danner et mønster av rektangler og kvadrater. På fasadene mot sydøst og nordøst er det utenpåliggende trapperoms- og heissjakter i betong i hele fasadens høyde. De to øverste etasjene har ingen vinduer, gesimsen består av et høyt betongfelt med store, sirkulære ventilasjonsrister.
Fra SKE (HISTORIKK):
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1963 1963 Grunnsteinen ble nedlagt av politikeren C.J. Hambro.
1971 1971 Chateau Neuf ble åpnet.
1998 Bygningen ble kjøpt av UiO.
1999 1999 24. august: Kronprins Haakon Magnus foretok den offisielle gjenåpningen.
1999 2001 Omfattende rehabilitering og ombygging. Tekniske og branntekniske oppgraderinger. Oppussing av Betong og Klubbscenen. Institutt for teater og musikk ble ombygget til lesesal. Den ene av de eksisterende salene ble bygget om til teatersal: Black Box scene. Den andre ble bygget om til bibliotek, og huser Det Norske Studentersamfundets boksamlinger. Kontorlokalene i første etasje ble omgjort til avisredaksjon og møtelokaler. Foajeen fikk nytt garderobeanlegg og severingsstedet "Glassbaren" ble etablert. En av salene ble bygget om til teatersal, Black Box Scene, og en annen til bibliotek med Det Norske Studentersamfunds boksamlinger. Den tidligere flerbrukssalen ble ombygd til fremvisningslokale for Filmklubben Cinema Neuf 2007. Ombygging av bokkafé, kino- og lesesal i 2. etasje. Bokkafeen ble utvidet med ny innredning og handicaptoalett, lesesalen ble omgjort til oppholdsrom.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)