2239492
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Kirken står på (gnr. 92) Logtun ytre. Den framstår i dag som en seinmiddelalderkirke med rektangulært skip og rektangulært, smalere kor, og et flertall elementer av så vel romansk som høygotisk kvaderdekor. Høyst sannsynlig ble kirken fullstendig ombygd ca. 1500. Den seinmiddelalderske ombyggingen vises ved kirkens byggemåte, da skipet er kort og bredt, nær kvadratisk, koret har større bredde enn lengde, skipet mangler nordportal, veggene er relativt lave, murverket er en uryddig blanding av store og små steiner uten klare skifteganger, portalene har en tilsvarende blanding av steinsorter og kvader/tuktet bruddstein, og de er satt sammen av dekorert kvader fra forskjellige stilperioder. Et gjenanvendt attisk profil i korportalen antyder at kirken første gang ble ferdigstilt på 1150-60 tallet, og man aner dermed konturene av en opprinnelig, rundbuet romansk kirke med marmor- og trolig grønnskiferkvader i veggåpninger og utvendige hjørner. Hvorvidt det har vært flere enn denne ene hovedbyggefasen ved den romanske utgaven av Logtun kirke er ikke mulig å avgjøre, men på 1200-tallet er minst en av portalene blitt skiftet ut med mer tidsriktig gotisk steinhoggerkunst. Deretter ble kirken totalt ombygd ca. 1500, bevitnet ved erkebiskop Gautes (1475-1510) segl på krukken i alterplatens relikviegjemme. Logtun var lagmannsgods i seinmiddelalder, så trolig var det lagmannen Erik Amundsson (funksjonstid 1458 til etter 1497) som lot ombygge kirken rundt 1500. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre lokalitetsbeskrivelse:
Gjenreist kirke med murer fra senmiddelalderen, med steinmateriale som dels er sekundært utnyttet fra eldre byggverk, sannsynligvis fra en eldre steinkirke på samme sted. Murene er oppført i bruddstein, og det er dobbelmur med fylling av kalk og sand. På hjørner og i forbindelse med dører og vinduer er det brukt kalkstein og kleber. I noe senere tid er kirken blitt ombygd, da spesielt koret. Rundt år 1700 regner en med at det ble bygd nytt tårn. Kirken var i privat eie fra 1725 til den ble solgt til Frosta kommune i 1857. I 1868 bestemte kommunen at tårnet og annet treverk skulle rives ned. Ønske om gjenreising vokste frem på 1900-tallet, og i løpet av perioden 1930-1950 fant gjenreisingen sted. Kirken måler 24 x 14 m, orientert Ø-V, med koret i Ø. Skipet har nærmest kvadradratisk grunnplan, og koret er kort og bredt. Kirken er omgitt av en kirkegårdsmur (ca 60 x 45 m), med inngang i Ø. Her er det også en mindre kirkegård, men mye berg i undergrunnen gir den liten kapasitet. Kirkegården ble nedlagt i 1867. Ifølge Håkon Fløgstad (kirkeverge og disponent på Bolkan Mølle) skal det før restaureringsarbeidene ble igangsatt i 30-årene, ha vært en utgravning under kirkegulvet, tett opp mot en tverrgående mur som skilte koret og skipet i kirken. Her var det et kammer med glasserte flis på gulvet, og samme type flis var blitt brukt på veggene (og var rast ned i bunnen). Her ble det funnet skjelettrester som ble gravd ned på kirkegården. Flægstad gjetter på at siden det var en tverrgående mur mellom skip og kor, at muren kan ha utgjort ytterveggen til en mindre og eldre kirke som senere tjente som kor til den nåværende kirken. At det har stått en eldre kirke på Logtu er godtgjort i skriftlige kilder - Logtu kirke nevnes første gang i en lovbok fra omkr. 1170, og det er rimelig å gå ut fra at den har ligget på samme sted. Flægstad kunne videre fortelle at at det ved kirkens østende var et mindre utbygg der det var gravlagt en rekke balsamerte lik, trolig av dem som har vært kirkens eiere siden 1700-tallet. Ved restaureringen av kirken ble disse likene plassert langs N-siden av kirkeveggen (skipet), i en avstand av ca 3 m fra veggen, og plassert etter hverandre, hode mot fot. (Se skisse).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor