2407510
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- ENKELTMINNE
Vernevurdering (SKE):
Kommentar: En av UIOs to bygninger i Drøbak, begge med vannlinje og strategisk plassering.
Viktig forskningsstasjon i forrige århundre.
Fakta (SKE):
Reguleringsår: 2000
Merknader: Ferdighus fra Strømmen trevare, kjøpt og tilpasset av professor i marinbiologi Fritjov Nansen (1861-1930).
Kommentar: Regulert til bevaring 13.11.2000. Se bestemmelser for eksisterende bebyggelse (1.2.1) og utomhuselementer (1.2.2).
Bygningsbeskrivelse fra Enkeltminne:
Beliggenhet
Den biologiske forskningsstasjonen ligger ved sjøen, nord i Drøbak sentrum. Tomtearealer er ca. 2640 m2.
Planløsning og interiør
Rommene er organisert rundt en sentralt beliggende trappekjerne. Originalt trepanel på vegger og himling i flere rom. Originalt gulvbelegg; påstøp med hulkil i flere rom. I sokkeletasjen keramiske fliser, originale i inngangspartiet.
Original laboratoriebenk med blykledning er fremdeles i funksjon, men er planlagt skiftet ut.
Fasader og eksteriør
Ytterveggs- og dekkekonstruksjon i tre. Originale vinduer med trekarm, varevinduene er skiftet. Plattform for vanntank (saltvann) i tårn på taket. Denne er senere endret; annet rekkverk, etterisolert og kledning skiftet. Taktekking av skifer, opprinnelig lagt i mønster. Murt sokkeletasje, opprinnelig med eksponert tegl og naturstein, nå pusset.
Konstruksjon
Stasjonsbygningen er et ferdighus i tre fra Strømmen Trævarefabrik (1884-1929) reist på plassbygd, murt sokkeletasje.
Areal BRA: 481 m2
Kommentar SEFRAK:
Grunnflate på 130 kvadratmeter og omfatter en kjeller med akvarier og laboratorier, en hovedetasje med ytterligere laboratorier og kurssal, samt en tredje etasje, som er et innredet loft med kjøkken, stue, kontorer og gjesterom.
Innen 1910 var det etablert nærmere 100 biologiske stasjoner i Europa, de ferskvannsbiologiske inkludert. Darwins utgivelse av "The origin of spieces" i 1859 økte interessen for biologi. Problemer i relasjon til det naturlige utvalg ble tenkt å best kunne studeres i den rike diversitet av organismer som fantes langs kysten og i havet. (Kofoid 1910) I 1890 ble en kommisjon ledet av Adolf Gulberg nedsatt for å forbrede og lede byggingen av stasjonen. Initiativet til opprettelsen av stasjonen kan ha kommet fra kommisjonsmedlem Fridthjof Nansen, som også hadde ivret for den biologisk stasjon i Bergen (1890). Han hadde inspirasjon fra Stazione Zoologica de Napoli som var sentrum for zoologer fra hele verden. Biologisk stasjon i Bergen og Drøbak ble begge finansiert gjennom gaver.
Bygningen ble reist på en odde, bak en fjellknaus som senere er sprengt bort. Betingelse for tomten var at bygningen skulle være en-etasjers. Den ble derfor oppført med full kjelleretasje i mur, full første etasje, men halv annenetasje, begge i tre. På taket ble det bygd et tårn som rommet en saltvannstank.
I tillegg ble det oppført et lite badehus som nå er del av et pumpehus, og sanitæranlegg mellom bygningens østside og knausen. Kjelleren rommet i utgangspunktet et publikumsakvarium, men dette ble senere fjernet. I 1944 ble bygningen beslaglagt av Wehrmacht. I 1945-47 ble det utført omfattende bygningsmessige arbeider. Stasjonen ble utbygget til helårsdrift, og en verkstedsbygning ble oppført. Rommene i kjelleren ble innredet til laboratorier. Sjøvannsanlegget ble fornyet med blyrør og det kom ny tank i tårnet. Senere bygget kjølerom i kjelleren. Forøvrig inneholdt stasjonen da kontor med overnattingsmulighet, laboratorium for bestyrer, tre arbeidsrom for forskere, kurssal med 12 plasser, bibliotek, oppholdsrom og et lite kjøkken.
Kilde: Sømme, Lauritz. Den biologiske stasjon i Drøbak - sett i historisk perspektiv. 2001
Båter tilknyttet forskningsstasjonen:
Før 1946: Mindre båter
1946 Kristine Bonnevie. 36 fots fiskeskøyte. og Grobius, 25 fot tresnekke.
Fra 1977: Bjørn Føyn. Spesialbygd ekspedisjonsfartøy for innsamling av materiale til forsking og undervisning. Tilhører stasjonen.
Fra 1978: J.N.F. Willie. 19 fots Mørebas. Beregnet for hurtig transkprt av personer og brukes til dykkerarbeid og innsamling av littoralmatteriale.
Fra SKE (HISTORIKK):
Sammendrag historie: Fridtjof Nansen var konservator ved Bergen Museum 1882-87. Han etablerte i 1892 Norges første marinbiologiske feltstasjon i Puddefjorden ved Bergen, inspirert av en tilsvarende stasjon i Napoli. Han ble senere tilknyttet Universitetet i Oslo og tok da initiativ til å etablere en biologisk forskningsstasjon i Drøbak. Han dannet i 1891 en arbeidsgruppe på 6 personer ved universitetet med målsetting om å etablere en marinbiologisk feltstasjon. Stasjonen ble innviet 23. juni 1894.
Stasjonen i Bergen er senere nedlagt, stasjonen i Drøbak er således den eldste, fungerende marinbiologiske feltstasjon i Norge.
Til stasjonen har det hele tiden vært tilknyttet båter. Steinbrygga sør for Biologen er trolig fra 1904.
I St.meld. nr. 10 (1949) er det oppført at det i tilknytning til Biologen er båthavn og at et Verksted/lagerbygning ble oppført i 1947. Bygningen var av tre i en etasje på 5x10 meter på betongfundament.
Badehus oppført i 1896. Dette kan være innlemmet i dagens badehus.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1894 1894 Biologen i Drøbak ble åpnet 23. juni og har siden vært i kontinuerlig drift til utdanning og forskning.
1902 Overført fra Kirkedepartementet til Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.
1920 1940 Professor i zoologi Hjalmar Broch (1882—1969) bestyrte stasjonen.
1940 Norges første kvinnelige professor Kristine Bonnevie (1872-1948) hadde ansvaret for stasjonen.
1945 1947 Stasjonen utbygget til helårsdrift. Verkstedsbygning oppført. Rommene i kjeller ominnredes til laboratorier.
1948 1966 Drøbak kommune bygde et lite publikumsakvarium på stasjonens tomt nord for hovedbygningen mot at stasjonen påtok seg driften. Revet i 2002.
1994 2005 Oppussing av bygningen. Malt i opprinnelig farge utvendig.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)