2450377
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Villa Stenersen tilhører de ypperste blant norske 1930-tallsvillaer. Villaen ligger på en åskam vendt mot Oslofjorden i sør. Villaen kan betegnes som en "rikmannsvilla" og er stor både i areal og med en ruvende fasade mot syd. Betegnelsen Villa refererer til en frittstående bolig med hage i landlige omgivelser utenfor byens sentrum.
Huset er på fire etasjer med en kjeller og tre boligetasjer. De to lavere etasjene er delvis bygget inn i bakken, hvilende på synlige søyler i front. Serien av søyler som former byggets struktur er plassert innenfor veggen og muliggjorde en ”fri plan” med ikke-bærende fasade. Husets flate tak, den hvitpussede betongfasaden, fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler og den frie fasaden i glass og stål er umiskjennelige funksjonalistiske særtrekk. Bygningen står dels på søyler, noe som muliggjør en utradisjonell garasje. Denne type frie plan ble sjelden gjennomført i Norge da de fleste 30-tallsvillaene hadde en relativt tradisjonell planløsning. Bygget har en L-formet grunnplan hvorav den sydvestre delens tre nederste plan fremstår som åpne, mens de resterende deler av huset har en mer tradisjonell korridororganisering. Bygget er vertikalt strukturert om to trappeløp for henholdsvis eier og stab.
Forbindelsen og synliggjøringen av forholdet mellom å være ute og inne tydeliggjøres ved bruken av trapper, terrasser og store vindusflater. Fargesettingen og teksturvekslingene i overflatene bryter ned hovedformen i horisontale delformer. Interiøret har i hovedsak beholdt den opprinnelige planløsningen og interiørelementer. Det er utført betydelige istandsettingsarbeider på eiendommen, med blant annet rekonstruksjon av glassbyggestensvegg og tilbakeføring av opprinnelige farger i enkelte av værelsene.
FRA SKE:
Bygningsbeskrivelse:
Huset er bygget i en internasjonal funksjonalistisk stil med flatt tak, hvitpusset betongfasade, fremheving av bærekonstruksjon og fri fasade.
Fasaden brytes i tre horisontale deler, som indikerer de ulike etasjene og deres funksjoner. I første etasje, foruten et sirkulært inngangsparti, er fasaden hovedsakelig utført i glass og bryter i så måte ned skillet mellom ute og inne. Her finner vi også hagestuen, som ble benyttet til sammenkomster i regi av Stenersen. I husets andre etasje har stuen og spisestuen en fasade i glassbyggesten, brutt av rektangulære vinduer. Her finnes også Stenersens kontor/bibliotek, samt familiens kjøkken. Tredje etasje er trukket litt tilbake fra fasaden og indikerer familieboligens private rom, slik som soverom og bad. Her er fasaden dekorert med blått glass brutt av rektangulære vinduer.
Trapperommet som forbinder de tre etasjene er utformet som et gallerirom med slette vegger uten vinduer, men med et dekorativt overlys fra taket, bestående av fargede glassylindere.
Garasjen befinner seg under første etasje har en halvsirkulær form som gjentas i inngangspartiet over. Garasjens form gjør det mulig å kjøre inn og ut av eiendommen uten å måtte rygge for å snu bilen.
Historikk:
Huset og hagen sto ferdig som familiebolig for Stenersen i 1939. I 1974 ble huset gitt av Rolf Stenersen i gave til staten. Han ønsket det benyttet som representasjonsbygning for staten eller som bolig for statsministeren.
Statsminister Oddvar Nordli bodde i huset en kort periode, samt Thorvald Stoltenberg, som utenriksminister, bodde også en periode i huset. Utover dette har villaen stått ubenyttet i lengre perioder. I 2000 overtok Norsk Form bruken av huset og benyttet det som ramme og møtested for kulturarrangementer, samt studiested for arkitektur og design. I 2014 overtok Nasjonalmuseet det midlertidige ansvaret for villaen i en tre-års prøveperiode. Huset holder i dag åpent for publikum og det arrangeres jevnlig foredrag, utstillinger og seminarer i regi av Nasjonalmuseet. I 2015 ble fargearkeologiske undersøkelser av huset fullført, av Jon Brænne.
Tuengen allé 10 C ble fredet 07.12.2011 etter kulturminnelovens § 15.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)