2452353
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygningen har i stor grad beholdt det eksteriørmessige særpreget. Innvendig har bygningen over tid gjennomgått flere endringer, og i 1995 ble den gjennomgående rehabilitert. Dette har ført til at det kun er deler av interiøret som er opprinnelig eller viser eldre utførelse i materialbruk og teknikk. Konstruksjoner og hovedstruktur i planløsning antas å være opprinnelig.
Tildekkede overflater, sekundære tillegg og mindre endringer (platekledning, lettvegger, heis, hulltaking osv) er ikke unntatt fredning (formål, begrunnelse, omfang), da de delene av bygningen som berøres av slike endringer allikevel har kulturhistorisk verdi og potensiale for tilbakeføring.
Nygotiske elementer i gavlene mot Bispegata binder hovedbygningen, garasjebygningen og vaskeribygningen sammen ved at de trappeformede gavlene gjentas i alle bygningene. Anlegget framstår meget helhetlig ut mot Bispegata og hovedbygningens kraftige relieff i midtgavlen gjør den til en meget spesiell bygning i Trondheim.
Nygotikk var typisk for senere arbeider av Grosch (1801-1865). Teglfasader var et trekk ved denne stilen, men upussede fasader var også et trekk ved tidens offentlige arkitektur, ikke minst for skoler, sykehus, museer og fengsler.
I første etasje var det opprinnelig fire klasserom, et oppholdsrom som også fungerte som spisesal og verksted, og en leilighet for husøkonomen. Bestyreren hadde leilighet i andre etasje, hvor det også fantes kontor, bibliotek, sykerom, sal til gudstjenester og konfirmasjoner, samt sovesal til jentene. Guttene sov på loftet. Sidefløyene inneholdt kjøkken, vaskerom, drengestue og stall mm. (Kilde: Norsk døvemuseums nettsider). Hovedbygningen har også inneholdt spesialfunksjoner for skolekjøkken, forming og sløyd.
Deler av bygningen står i dag (2009) ubrukt. Høgskolen er ikke lenger leietaker av døveskolens lokaler, men tekniske anlegg som er forbundet med høgskolebygningen fra 1995 er plassert i døveskolen. Lokaler i østre del av huset brukes av Døveforbundet og av Trøndelag Folkemuseum (Sverresborg) som Norsk døvemuseum. Trondheim kommune er også leietaker.
Historikk:
1855: Hovedbygning med to sidebygninger ble oppført.
1889 - 1890: Nye vinduskarmer og rammer innsatt i hovedbygningens nederste etasje på gårdssiden, til sammen 8 fag. For å oppnå bedre lysforhold er vindusåpningene satt noe høyere enn tidligere og gjort større.
1891: Gassledningen i hovedbygningen føres videre ut til to privetbygninger som er oppført for endene av uthusbygningene. Gass til lys. Gasstolpe settes opp i gården.
1896 - 1897: Ny internatbygning oppføres (kalt Gulbygget) for å gi plass til flere elever. Samtidig ble det gjort forandringer og omdisponeringer av rom i hovedbygningen.
1917: Elektrisk lys legges inn i deler av anlegget.
1918: Skolens bygninger ominnredes for å gi plass til elevene fra den nedlagte Gløshaugen døveskole.
1935 - 1936: Hamar døveskole ble nedlagt ca 1935 og mange elever overflyttet til Trondheim. Internatbygningen påbygges to etasjer og får støpt, flatt tak. Det gjøres også nå ombygginger og omdisponeringer i øvrige deler av anlegget.
1963 - 1990: Istandsetting og ominnredning av flere rom med blant annet ominnredning av den gamle styrerleiligheten til bibliotek, lærerværelser og arkiv, reparasjon av murverk og piper, modernisering av toaletter, ny innvendig belysning, lakk- og malingsarbeid mv.
1967: Installasjon av automatisk brannvarslingsanlegg.
1991: Døveskolen flytter til Heimdal
1993 - 1995: Rehabilitering av hele bygningen utvendig og innvendig. Delvis ominnredning ved oppsetting av delevegger, senking av himlinger og overflatebehandling innvendig. Loftsrommet ble innredet til bruksrom. Nytt varme- og ventilasjonsanlegg og nytt elektrisk anlegg.
Kilder:
St.meld. nr. 10: 1880 s 2, 1884 s 2, 1886 s 46, 1892 s 40, 1895 s 44, 1898 s 15, 1900-01 s 74, 1906-07 s 46, 1913 s 17, 1919 s 141, 1922 s 158, 1925 s 93, 1932 s 15, 1937 s 85, 1949 s 3 og 229, 1958 s 34.
Odd K. Jenssen: Rødbygget: Den eldste skolebygningen ved Trondheim off. skole for døve. Universitetet i Trondheim, Historisk institutt, 1995.
Anders Bugge: Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch. Aschehoug, Oslo 1928. Side 185.
Elisabeth Seip (red): Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Pax forlag, Oslo 2007. Side 201 m fl.
Norsk døvemuseum: Historikk og bilder på nettsidene.
Kerstin Gjesdahl Noach; Et byggemiljø. Trondheim 1800-1850. 1975.
Arkitektur i 1000 år. Arkitekturguide for Trondheim. 1999. Side 94.
Merknader SKE:
Skolens forstander inngikk kontrakter på vegne av skolen, og disponerte bevilgningen fra Stortinget.
RA hadde saksbehandling vdr ombyggingen for døvemuseet i 2007/2008.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)