2452566
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- I reguleringsplanen er bygningen (opprinnelig del) oppført i kategori 1 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal utvendig ikkje endrast. Originale bygningsdelar som t. d. vindauge, kledning og taktekking skal ikkje skiftast ut anna enn ved uoppretteleg skade." (Utdrag).
Bygningen er laftet.
Det er bevart enkelte elementer i interiøret som har kulturhistorisk verdi: To gruer i kjelleren, kjellernedgang (inne i atriet), konstruksjoner.
I eldste delen hviler grunnmur på tømmerflåte. Tilbygg fundamenter på peler til fjell (7-11 meter).
Historikk:
1864 - 1866: Arbeidet med hovedbygningen startet opp 1. april 1864. Hovedbygningen ble høytidelig innvidd 6. september 1866. Bygningen er tegnet av Hr. Binneballe under arkitekt Schietz sitt oppsyn. I starten inneholdt bygningen flere leiligheter for lærere og pedellen, etter hvert omgjort til undervisningsrom. 3 lærer-”huslyder” hadde plass i 1.etg. Gymnastikk på loftet i hovedbygningen.
1871: Opparbeiding av hagen foran hovedbygningen. Elevene ga hagen form med planering, planting og jordforbedring.
1879: 1. etasje ble ombygd til for å skaffe en romsligere bestyrerbolig med kontor. En av lærerne som bodde i 1. etasje bygslet ei tomt nær seminaret noe som gjorde det mulig å gjennomføre ombyggingsplanene.
1881: Ominnredning av nordfløy i 1. etasje for å gi plass til pedellen som tidligere holdt til i kjelleren på hovedbygningen.
1917 - 1919: I løpet av disse årene ble en større ombygging foretatt for å få flere klasserom.
1958: Bygging av tilbygg med 4 vannklosett i vestfløyen.
1960 - 1968: Modernisering. (Inneholdt ved oppstart av arbeid 4 klasserom, 2 seminar rom, lærerrom med arbeidsrom og tekjøkken og administrasjonsavdeling på 6 rom). I 1. etasje ble det innredning av nytt klasserom etter at vaktmesteren sin leilighet sto ledig etter høsten 1959. I 2. etasje ble et klasserom innredet til lærerrom og det som før var lærerrom ble konferanserom. I kjelleretasjen ble det innredet keramikkverksted og et rom som ble vigslet som skolekapell i 1968.
1990: Ca. 1990 ble hagen restaurert.
1994 - 1995: Tilbygg og full rehabilitering, innflytting i mai 1995. Hovedbygningen med nøkterne sveitser/empirestil utgjør høgskolen sitt identitetssymbol. Når tilbygget ble bygd var målet et helhetlig og klart bygningsmiljø. Eiendomsmassen var spredd og uoversiktlig, og man ville skape et kompakt og rasjonelt kontorbygg med den som et naturlig tyngdepunkt. Nybygg: Fra begynnelsen var adkomsten til skolen rettet mot sjøen og parken, men senere utvikling har endret dette. ”Baksiden” av huset vender mot det sentrale plassrommet og adkomsten. Nybygget fikk hovedinngangsfunksjon, og det utgjør to fløyer på to etasjer som en fortsettelse av sidefløyene mellom de gamle sidefløyene. Det har glasstak og gårdsrom som møtepunkt. I opprinnelig bygning ble råloftet ombygget til kontorer. 1. etasje og 2.etasje ble ombygd til kontorer. Heis mellom etasjene.
Kommentar fra SKE:
Ett av de eldste, eksisterende "Seminarbygg" i landet. Oppført etter tegninger av byggmester Binneballe, Oslo. Trebygning i enkel sveitserstil. Består av midtblokk og to sidefløyer. 2-3 etg. Tilbygg i forlengelsen av sidefløyene mot nord-vest + glassgård i 1994. Ark. var Svein Halleraker AS. Interiørene er mye endret. I reguleringsplanen er den opprinnelige delen av bygningen oppført i kategori 1 "Bygningar og anlegg skal utvendig ikkje endrast".
Bygningen ble tegnet av byggmester Binneballe under arkitekt Schietz sitt oppsyn.
Stordøens seminarium skipet ved kongelig resolusjon i 1838. Skole på Tyse prestegard på Stord 1839. Lite egnede lokaler, ble kjøpt 2 gårdsbruk på Rommetveit vel 1 km fra prestegården. Reiste der i 1866 Hovedbygingen.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Stord lærarhøgskule hovedbygg
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)