2455115
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Den runde tårnbygningen er oppført i naturstein. Under 2. verdenskrig ble et betongdekke støpt på toppen av tårnet. Et eldre kjegletak med fyrlykt var da fjernet. I 1982 ble det bygget et nytt tak (tårnhjelm) oppå betongdekket.
Inni tårnet er det en hvelvet sirkulær kjeller og over kjelleren er det to hvelvede rom hvor det ene var kruttkammer. I den øverste etasjen var det opprinnelig fengselsceller. En del av cellene forsvant med en ombygging på første halvdel av 1800-talllet.
Pga. innsig av grunnvann og dårlig egnethet for oppbevaring av krutt ble kruttkammeret tatt i bruk som fangehull for de farligste fangene.
I forbindelse med ombygginger på midten av 1800-tallet ble et nytt kruttkammer bygget, og cellene i 2. etasje ble fjernet. Gulvet i (det gamle eller nye?) kruttkammeret ble hevet av tyskerne mellom 1940-45, og de opprinnelige hellene er kun synlige på enkelte steder.
Loftet preges av betonginstallasjoner fra 2. verdenskrig og takkonstruksjoner fra 1982.
Kilder:
Stortingsmelding nr. 10 1913
Fortidsminneforeningens årbok 1934
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevarings brev av 03.08.65 (RAs arkiv)
Historikk:
1675: Indre tårn oppført. Datering usikker.
1680: Det innredes oppholdsrom i tårnet i forbindelse med at Munkholmen skulle fungere som statsfengsel.
1825 - 1850: Sentraltårnet moderniseres. Det bygges nytt kruttkammer med en dristig hvelvkonstruksjon. Fangerommene forsvinner, og halvparten av ringmuren rives.
1940 - 1945: Tyskerne river taket og bruker tårnet som alarmsentral. Gulv og vegger armeres og støpes.
1982: Tårnet får nytt tak etter å ha stått uten siden okkupasjonen.
I 1671 startet en ny byggeperiode på Munkholmen og det store sentraltårnet ble påbegynt. Indre tårn sto på det nærmeste ferdig da arbeidene stanset opp i 1674 etter 3 års intens bygge-virksomhet. Arbeidene fortsatte i 1680-årenes første del, bl.a. under ledelse av generalmajor Johan Caspar von Cicignon.
Allerede i 1680 var det blitt innredet oppholdsrom i tårnet i forbindelse med at Munkholmen skulle fungere som statsfengsel. Munkholmen var statsfengsel i nærmere 170 år, frem til 1850.
I dag fungerer tårnbygninen som en turistattraksjon, og Munkholmens venner arrangerer omvisninger gjennom sommerhalvåret. Teaterlaget i BUL Nidaros leier lokalet til sine sommeroppsetninger.
Opprinnelig byggherre og arkitekt er ukjent.
Benevnt som LNF-område i kommuneplanens arealdel av 27.09.07 (ref Trondheim kommune 18.04.12).
Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934
Merknad fra SKE:
I dag fungerer tårnbygninen som en turistattraksjon, og Munkholmens venner arrangerer omvisninger gjennom sommerhalvåret. Teaterlaget i BUL Nidaros leier lokalet til sine sommeroppsetninger.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)