2457203
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fra SKE: Skifertekket toetasjes fotografisk atelier med forhøyet midtparti hvis ene halvdel har glasstak. Bygningen inneholdt opprinnelig 3 arbeidsrom, 1 "brænderum" i kjelleren, samt 7 rom ("værelser") og 1 atelier.
Bygningen er fundamentert på nedgravde tømmerflåter.
Noen bygningsmessige endringer 1907-1909: Et pakkrom bygget til. Kopieringsrommets vinduer erstattet med nye, hele glassruter. Noe endret rominndeling i 1. etg. Sentralvarme.
Bygningen er noe ombygd.
Kilder: St.meld. nr. 10, 1880 og 1913.
Areal BRA: 510
Bygningen finnes også som kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 96-3. Fra Gul liste: Anneks.
Fra SKE (merknader):
Annekset underordner seg hovedbygningen og er enklere i detaljeringen. Huset har opprinnelig planløsning. Noen vinduer er skiftet fra krysspostvinduer til funkisvinduer i andre etasje.
Fra SKE (kilde):
Tilstandsvurdering skrevet av Riseng og Kiehl Arkitekter.
Fra SKE (kommentar):
Er regulert til tomt for offentlige bygninger jfr. s 2255, 28.07.77 og endret paragraf 7 jfr. s-2937, 01.10.87
Fra SKE (historikk):
Bygningen er oppført som fotoatelier for Norges geografiske oppmåling og hadde opprinnelig dagslysatelier, arbeidsrom, beboelsesrom og full kjeller. Arkitekt var også her Wilhelm von Hanno.
Annekset ble tatt i bruk året før hovedbygningen av Den fotografisk-galvanoplastiske seksjonen som var i størst husnød. Seksjonen ble lagt til en egen bygning fordi de mange galvaniske elementene som trengtes til fellingskarene avga helsefarlige gasser. Bygningen er spesiell rent byggeteknisk med et stort dagslysatelier med store takvinduer.
I 1898 ble det innlagt elektrisk lys.
Bygningen er fundamentert på nedgravde flåter. Stor byggeaktivitet i nærområdet førte til at grunnvannspeilet sank, tømmerflåtene råtnet og bygningen begynte å slå sprekker. Alvorlig problem på 1960-70-tallet; bygningen holdt på å dele seg på flere steder.
I 1981 flyttet Statens kunstakademi inn i St. Olavs gt. 32. Annekset benyttes til atelierer for studentene. I 2010 flytter akademiet ut igjen.
Kilder:
St.meld.nr.10, 1880.
Roald Annrud: Statens kartverk, Historieprosjektet: Kap. 12 "Tilholdssteder og flyttesak", 1999. (Utrykt manus)
Fra SKE (tidslinje):
1877-1879: Annekset ble bygget i to etasjer med full kjeller, og tatt i bruk året før hovedbygningen av Den fotografisk-galvanoplastiske seksjonen som var i størst husnød. Det ble tegnet en egen bygning til denne seksjonen fordi de mange galvaniske elementene som trengtes til fellingskarnene avga helsefarlige gasser. Bygningen er spesiell rent byggeteknisk med et stort dagslysatelier med store takvinduer. Arkitekt var også her Wilhelm von Hanno.
1898: Annekset ble knyttet til Kristiania Elektrisitetsverk og fikk innlagt elekstrisk lys. Tidligere var det bare gassbluss - i tillegg til dagslyset.
1960-1970: Stor byggeaktivitet i nærområdet førte til at grunnvannspeilet sank, tømmerfundamenteringen råtnet og bygningen begynte å slå sprekker. Alvorlig problem på 1960-70-tallet; bygningen holdt på å dele seg på flere steder.
1981: Kunstakademiet flyttet inn og bruker bygningen som atelierer for sine elever.
2010: Statens Kunstakademi flytter ut av St. Olavs gate 32.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)