2457597
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fruktkonserveringa ble oppført i 1901, i samme periode som Urbygningen og murbygningene på tunet, og med mye av det samme arkitektoniske uttrykket, selv om Fruktkonserveringa er den minste og enkleste av disse. Flere har karakterisert stilen som livlig nyrenessanse. 1890-årenes blanding av stilformer er ofte omtalt som historisme. Rundt århundreskiftet gjør jugendstilens formspråk seg gjeldende og elementer av dette finnes også i Ole Sverres arkitektur.Fasader av tegl med pussdekor som markerer dør- og vindusomramming. Det opprinnelige volumet har enkel, rektangulær form, senere tilbygd i flere etapper. Opprinnelig del på kjeller av bruddstein. Bærende teglmur med bjelkelag og takkonstruksjon av tømmer.
Fra SKE (fakta):
Merknader: Opprinnelig kalt Fruktanvendelsehus.
Kilde: Aas, , Erik, 1996: Bygninger ved Norges landbrukshøgskole tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Kommentar: Reguleringsbestemmelse R-105, regulert til spesialområde for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi, ikraftredelsesdato 29.4.1992.
Fra SKE (bygningsbeskrivelse):
Fruktkonserveringa ble oppført i 1901, i samme periode som Urbygningen og murbygningene på tunet, og med mye av det samme arkitektoniske uttrykket, selv om Fruktkonserveringa er den minste og enkleste av disse. Flere har karakterisert stilen som livlig nyrenessanse. 1890-årenes blanding av stilformer er ofte omtalt som historisme. Rundt århundreskiftet gjør jugendstilens formspråk seg gjeldende og elementer av dette finnes også i Ole Sverres arkitektur.
Fasader av tegl med pussdekor som markerer dør- og vindusomramming. Det opprinnelige volumet har enkel, rektangulær form, senere tilbygd i flere etapper. Opprinnelig del på kjeller av bruddstein. Bærende teglmur med bjelkelag og takkonstruksjon av tømmer; utkraget sperretak med (liten) halvvalm, taket tekket med tegl.
Fruktkonserveringa omfattes av reguleringsplan fra 1992 som viser hele bygningen med skravur for spesialområde bevaring. Skravuren dekker dermed senere tilbygg til Fruktkonserveringa. Reguleringsplanen bruker markering av hele flater med skravur for spesialområde bevaring (§ 25.6). Plankartet synes derfor ikke å stå i et entydig forhold til hva som har kulturminnefaglig bevaringsverdi. På grunnlag av konkrete vernevurderinger er det i landsverneplanen markert hvilke bygninger og deler av bygninger som omfattes.
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie: Oppført etter tegninger av arkitekt Ole Sverre i 1901 for undervisningen i fruktkonservering. Tilbygget 1922, 1935 og 1954. Idag servicebygg for veksthusfunksjonen.
Kilde:
Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1901 Bygningen oppført etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Den er oppført av bærende teglvegger på fundament av bruddstein med bjelkelag og takkonstruksjon av tre, tekket med tegl. Betegnelsen var tidligere "fruktkonserveringshus", og det inneholdt lokaler for den praktiske undervisningen i dette faget, med "efter vore forhold noksaa mange og store apparater" (Norges Landbrukshøiskole 1859-1909, s. 145-146). Dette var forskjellige koke- og tørkeapparater. Det var i bygningen et stort arbeidsrom åpent til røstet, rom for saftpressing og et lager (Årsberetning 1902-1903).
1922 Tilbygget en fruktkjeller med fem rom. I østre del av bygningen innrettet en leilighet med tre rom og kjøkken samt gang. I tilknytning til dette ble oppført en garasje etter 1954 (Stortings med. 10 1928, s. 14; Norges Landbrukshøgskole 1859-1959, s. 281).
1935 Lagt loft over hele bygningen, med to rom. Tilbygget et lagerrom i murstein over kjelleren. Innredet et kjellerrom for veksthusene (Stortings med. 10 1937, s. 98).
1954 Tilbygget transformatorkiosk (UMB tegningarkiv).
2006 Dagens bruk er spiserom, garderober, verksted og kontor for veksthusfunksjonen.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)