2457671
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Langstrakt bygning i en etasje, oppført i bindingsverk utmurt med rød tegl, saltak med stort utstikk av sveitserstilstype. En bygningsutforming som var meget vanlig i nyttearkitektur og landlig bebyggelse i Tyskland, og populær i Norge fra midten av 1800-tallet. Takform, teglmatierale og plasseringen ved Svanedammen som tunets fjerde side viser samhørigheten med det opprinnelige skoleanlegget. Interiørene fremstår slik de er blitt etter mange ombygginger for skiftende funksjoner gjennom tidene, og etter omfattende rivings- og istandsettingsarbeider i 1987. I bygningens midtrom, som opprinnelig åpnet seg ut mot sørvest, sees bl.a. en tidligere yttervegg i utmurt bindingsverk, og det finnes bevart mange opprinnelige og synlige trekonstruksjoner.
Fra SKE (fakta):
Kilde: Festskriftet "Norges Landbrukshøgskole 1859-1959
Kommentar: Reguleringsbestemmelse R-105, regulert til spesialområde for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi, ikraftredelsesdato 29.4.1992.
Fra SKE (bygningsbeskrivelse):
Materialbruk:
Vinduer: I tilnærmet opprinnelig utforming.
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie:
Oppført 1859 som snekkerverksted, smie, bryggerhus, bakeri og lager, dvs. som driftsbygning for både skole- og gårdsdriften ved den første landbruksskolen. Har gjennom årene også hatt en rekke andre funksjoner som meieri og bolig inntil bygningen ble rehabilitert til bokhandel og trykkeri i 1987.
Kilder:
Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006. Sidene 28-31.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1859 Oppført som verksted-, smie og lagerbygning i utmurt bindingsverk og med store takutstikk. Hadde opprinnelig åpent midtparti i sørvestre langvegg der bryggepanne og bakerovn var plassert med rom for bryggerhus og bakeri i bakkant. I nordre ende var snekkerverksted og smie. Det var i 1862 til sammen 8 rom, forskjellige verksteder og oppbevaringssteder for gårdsredskaper. (Grunnplan fra 1881, UMBs tegningsarkiv; Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862, s. 14).
1863 1867 Midlertidig i bruk som meieri, angivelig i snekkerverkstedet (notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv).
1880 Inneholdt: 7 rom for snekkerverksted, smie, baker- og vaskerom, 1 større arbeidsrom for oppbevaring av saker for experimentalfeltet med mer og innenfor dette 1 kammer. Mot baksiden et rom for botanisk og forstsamling. På loftet et arbeidsværelse med kakkelovn for håndverkere, resten av loftet var lager for snekkermaterialer. (St.prop. nr. 20 1884, s 58).
1882 1901 De tidligere rom for eksperimentalfeltsaker og samlinger i søndre ende innredet til meieri 1882-1883. Tegning fra 1881 (UMBs tegningsarkiv) for ombygging til meieri viser et yste- og vaskerom, og meierskens boligværelse i fronten og melkelager og gang på baksiden. Sørøstre gavlvegg ble sannsynligvis nå murt om til eksisterende utseende uten bindingsverk, uten vinduer i 1. etg. (som vist på tegningen fra 1881) og med 2 vinduer i 2. etg. 2 arbeidsværelser i søndre loft i steden for 1 (1885). 2 kvistværelser i søndre ende var bolig for kvegrøkteren (St.prop. nr. 39 1886, s. 57; 42 1889, s. 43 og St.meld. nr. 10 1898, s. 77.) Meieriet flyttet til ny bygning i 1901.
1911 Inneholdt i 1. etg.: Snekkerverksted og smie, beslagstall, et slakterom, rom for oppbevaring av vindusglass, en bolig for vaskekone, et rom for onnearbeidere. I loftet 2 rom for fjærkrerøkteren, og resten var materiallager. (St.meld. nr. 10 1913, s. 255).
1930 2 rom for blikkenslagerverksted hadde overtatt for vindusglasslager og rom for onnearbeidere. Vaskekoneleiligheten oppgis til stue, kjøkken, gang. I de to værelsene på loftet bodde ugifte arbeidere. (St.meld. nr. 10 1932, s. 290).
1955 1958 Det åpne midtpartiet innbygget i 1950-årene (Notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv). Inneholdt i 1955: Smie, snekker- og blikkenslagerverksteder, redskapsrom, lager m.v., på loftet 2 hybler. (St.meld. nr. 10 1958, s. 335).
1982 Taket reparert og forsynt med ny tegl ca. 1982 (Notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv.).
1984 1987 Foreslått rehabilitert til studentenes bokhandel og kopisentral 1984. Utført 1987 under ledelse av prof. Erik Langdalen i samråd med Riksantikvaren. Nye koblete vinduer lignende de gamle (de gamle planlagt lagret på loftet), ny utvendig trapp, sekundære vegger og endringer revet, himling frilagt og supplert, gulvene bygd opp til samme nivå, ytterveggene innvendig isolert og kledd med rupanel. (Notat Erik Langdalen 20.10.1987, Riksantikvarens arkiv.)
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)