2457692
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Oppført i fire etasjer på en høy kjelleretasje av betong forblendet med granitt, vegger av massiv teglmur og etasjeskiller av betong. Den arkitektoniske detaljeringen er utført i huggen larvikitt, mens teglfasadene er murt med mønster og mange detaljer. Taket er tekket med skifer, mens tårnet og vindfangets tak er tekket med kobber. Langs takryggen er en opprinnelig ventilasjonslyre som også er tekket med kobber. Loftsetasjen, 5 etasje, er opprinnelig fullt utnyttet og har samme interiør som lavere etasjer. Vestibylen ligger i to plan. En monumental trapp opp til første etasjes nivå er flankert av to trappeløp ned i underetasjen.Veggene har et pilastersystem i jonisk orden av grå, polert marmor. Nederste plan har en forholdsvis høy brystning; gulv og trapp er utført i samme marmor. Døren har foring og gerikt av marmor. Dørbladene av eik er nyere og med fyllinger i liggende rektangulært format. Originaldøren har sannsynligvis vært beiset mørk som svingdørene til korridorene.
To par frittstående søyler bærer hvelvene over trappeløpene. Hvelvene er tønnehvelv i kurvehanksform, kassetterte i grunt stukkarbeid. I takflaten over begge plan er himlingene også i stukk, med glattrukket overgang fra himlingsflate til veggflate. Opprinnelige fargesetting er undersøkt av NIKU i 2005. Himlinger og hvelv har stått hvitkalkede. Veggflatene mellom pilastrene er pussede, og opprinnelig forgylt med gullstøv av slagmetall pudret på fernissgrunn. Trappen opp og galleriene har smijernsrekkverk med ornamenter i drevet kobber. Kobberet er patinert til en rødlig tone. Foran radiatorene er gitre av støpejern.
Fra SKE (fakta):
Byggeår: 1921-1925
Kilde: Aas, Erik, 1996: Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Kommentar: Reguleringsbestemmelse R-105, regulert til spesialområde for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi, ikraftredelsesdato 29.4.1992.
Fra SKE (bygningsbeskrivelse):
Materialbruk:
Vinduer: Antagelig lik de opprinnelige.
Dører: Eik. Antagelig lik de opprinnelige, men ikke beiset.
Kommentar: Tilhogde granittblokker over bakkenivå. Pusset murstein under.
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie:
Oppført som undervisningsbygning, tegnet av Ole Sverre i 1919. Påbegynt i 1921 og sto ferdig 1925. Bygningen tjener fremdeles undervisningsformål. Av større endringer siden oppførelsen er kinosalens ombygging til bokmagasin 1957-1958.
Kinosalen hadde 250 plasser, og er et tidlig eksempel på lokaler for studentsosiale tiltak.
Kilder:
Aas, Erik, 1996: Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av arkitekt Ole Sverre. (s. 144-149).
St.meld. nr. 10 1932, s. 300.
Verneplan for UMB, del 1. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. UMB 2006. Side 41 - 45.
SBEDs ferdigmelding nr 76/1968.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1919 Behovet for ny undervisningsbygning fremmet i stortingsproposisjon 193 (1919)
1921 1925 Bygningen oppførtes etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Den ble i utgangspunktet betegnet "den nye undervisningsbygning", dvs etter Urbygningen og før den Tivoli. Bygningen har høy kjelleretasje, fire fulle etasjer og en loftsetasje utnyttet med overlys. Den er 72,18 meter lang og 17,58 bred med en utvidelse i midtrisalitten på 22,83 meter samt trapperom for endene. Den har betong grunnmur og fundament. Veggene er murt av teglstein med betong etasjeskiller.Taket er tekket med skifer. Det var vareheis, personheis, vannklosetter, elektrisk lys og ventilasjonsanlegg i bygningen. I kjelleren var bl. a. kinosal, kjemiske laboratorier, lagerrom, maskinrom og leilighet for en vaskekone. I første etasje bl. a. kjemiske laboratorier, veierom, kontorer, bibliotek og vestibyle i midtpartiet. I annen etasje var bl. a. saler for plantekultur, laboratorier og kontorer. Hagebrukssamlingen hadde midtsalen mot gården. I tredje etasje var saler for utskiftningsfag, skogtaksasjon, landmåling og skogbruk. Skogteknologisk samling hadde midtsalen mot gården. I fjerde etasje var bl. a. lokaler og kontorer for driftslære, elektrokultur, maskinlære, jordkultur og kulturteknikk, to store tegnesaler samt to store saler i midtpartiet for Statens frøkontroll. I loftsetasjen var tre tegnesaler, et stort samlingsrom for bygningslære og kulturteknikk, flere arkivrom og lager samt ytterligere rom for Statens frøkontroll. Tårnværelset gir god sikt i alle retninger, og var for øvelser i geodesi (landmåling). Lanterninen over tårnværelset var ikke beregnet for opphold (St.meld. nr. 10 1932, s. 300; Aas s. 144-149).
1957 1958 Kinosalen omgjort og horisontaldelt til magasin for biblioteket (UMB tegningarkiv).
1958 Vinduene skiftet ut (UMB dokumentarkiv).
1959 Garderober i kjelleren (UMB tegningarkiv).
1966 1968 Biblioteket ombygget og utvidet. Åpnet mot vestibylen? (UMB dokumentarkiv). Nytt ventilasjonsanlegg. 2 nye heiser. SBEDs ferdigmelding nr 76/1968.
1994 Ståltrapp i biblioteket (UMB dokumentarkiv).
1995 Tårnværelset rehabilitert (UMB tegningarkiv).
2005 Vestibyle pusset opp i oppr. farger.
2008 2011 Nytt ventilasjonsanlegg på loft. Rehabilitert to undervisningsrom i 4. etg, kinosal i u-etg. Auditorium og nye undervisningsarealer i u-etg.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)