2457713
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Økonomibygningen ble oppført i 1897 som den første av murbygningene tegnet av Ole Sverre. Flere har karakterisert stilen som livlig nyrenessanse. 1890-årenes blanding av stilformer er ofte omtalt som historisme. Rundt århundreskiftet gjør jugendstilens formspråk seg gjeldende og elementer av dette finnes også i Ole Sverres arkitektur.Bygningen fikk midt- og siderisalitter, ganske omfattende pussdekor i kontrasterende farge og teglmønster i brystningsfelt under vinduer. Pussdekoren markerer dør- og vindusomramming, men også horisontale bånd og trapperommene som vertikale motiver. Teglmønsteret i brystningene kan gi assosiasjoner til utmurt bindingsverk.Bygningen er tildels oppført på eldre kjeller av bruddstein fra den opprinnelige bygningen fra 1859 som brant i 1895. Bærende teglmur med bjelkelag og takkonstruksjon av tømmer; utkraget sperretak med halvvalm. Taket er tekket med skifer.
Bygningen inneholder en stor spisesal (med plass for 122 elever) som fortsatt er i bruk.
Hovedtrappen er av gjennombrutt støpejern med smijernsgelender montert på rosetter i vangene. Håndløperen er av eik og trinnene malt i mørk rød terrazzo. Vegger og tak er pusset og malt (med strie). Det er i tillegg gjort en del senere panelinger. De to bitrappene er av tre med dreide trebalustre.
Fra SKE (fakta):
Kilde: Aas, Erik jr., 1996: Bygninger ved Norges landbruksskole tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Kommentar: Reguleringsbestemmelse R-105, regulert til spesialområde for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi, ikraftredelsesdato 29.4.1992.
Fra SKE (bygningshistorikk):
Materialbruk: Vinduer: Malt tre. Dører: Eik.
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie: Oppført 1897, dels på kjelleren til den opprinnelige tunbygningen som brant i 1895. Tegninger for utbygging av høyskolen var bilag til den parlamentariske landbrukskommisjonens innstilling, som ble vedtatt i 1897. Økonomibygningen ble oppført samme år, som den første med Ole Sverres særpregede arkitektur. Bygningen inneholdt servicefunksjoner, elevspisesal, fellesbad og leiligheter for ansatte. Kontorfunksjoner gradvis innført, men fremdeles er UMBs store kantine i elevspisesalen.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1859 Østre fløybygning ferdigstilt etter arkitekt Peter H. Holtermanns tegninger. Den første tiden bodde det i første etasje gartner, smed, hjulmaker, gårdskar og tjenestegutter. I annen etasje var to lærerleiligheter (tilsammen ni rom og to kjøkken) og på kvisten var det fire elevrom (foto Norges Landsbrukshøgskole 1859-1959, s. 171).
1895 Holtermanns bygning brant, og teglmurene var sannsynligvis skadet i den grad at de ikke kunne benyttes til gjenoppføringen. Kjellermurene ble imidlertid gjenbrukt.
1897 Bygningen ble reist som nybygg, dels på gjenstående grunnmur etter nedbrent bygning fra 1859 (vestre del), dels som utvidelse 17 meter mot øst på ny grunnmur. Den gamle muren består av grovhuggen naturstein. I den nye delen er steinen mer regelmessig tildannet. Bygningen er ca. 43 meter lang og ca. 11 meter bred. Bygningen hadde følgende funksjoner: i kjelleren husholdningskjellere, bryggerhus, bakeri, kjøkken og fryserom, kjeller for bokholderen, fellesbad og 3 avkledningsrom. I første etasje: kjøkken, anretning, spiskammer for husholdningen, drengestue (spiserom), beboelsesrom for husbestyrerinnen og to pikekamre. En leilighet for bokholderen med fem værelser, pikeværelse og kjøkken. I annen etasje: En stor spisesal for elevene med 122 sitteplasser, en mindre spisestue for tilreisende, anretning, tre soveværelser for tilsynskommisjonen eller tilreisende, et værelse for skolerådet samt tre kontorer. På loftet et stort tørkeloft og to kvistværelser (Beretning om den höiere Landbrugsskole i Aas fra 1ste Juli 1896 til 30te juni 1897).
1915 En oppdeling av rom i annen etasje ble foretatt: Inspektørleiligheten ble kontorer, pikeværelser og anretning. I østre del kontor for husbestyrerinnen og systue. Hennes leilighet spisestue for folkene. I annen etasje ble kontorene ominnredet til selskapsværelser og tre gjesteværelser. Tidligere lille spisestue, gjesteværelser og skolerådværelser slått sammen til spisesal og skolerådsal. To WC lagt inn i kjelleren. Fire pikeværelser med fellesstue ble innrettet på loftet (UMB tegningarkiv; Årsberetning 1915-1916; St.meld. nr. 10 1919, s. 156).
1958 Ny innredning i kjøkken (UMB tegningarkiv).
1959 Skiftet hovedinngangsdør (UMB tegningarkiv).
1959 Nytt varmeanlegg (UMB dokumentarkiv).
1960 Fryselager i kjelleren (UMB dokumentarkiv).
1971 Vinduene skiftet i spisesalen (UMB tegningarkiv).
1975 Lysrør innstallert i spisesalen (UMB dokumentarkiv).
1980 Trapp til garderobe i kjelleren (UMB tegningarkiv).
1995 2000 Ny hovedinngangsdør i eik utformet som gammel fyllingstype, men uten forbilde fra stedet (opplyst fra POU, UMB).
1996 Kantinen rehabilitert (UMB dokumentarkiv).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)