2500752
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Stuebygning satt sammen av to tømmerkjerner med ulik takvinkel, høyde og bredde, og antagelig med ulik byggetid. I branntakster gjennom 1800-tallet oppfattes bygningen som to selvstendige hus. Plantegning av Gjone 1933 (NFs arkiv), viser at en smal åpning i skjøten mellom bygningene er maskert som en dobbelt laftekasse. Den søndre kalles vinterstuen og skal, i følge innskrift i stuerommet, være bygget i 1741. Den nordre kalles gjestebygningen. I fredningslisten 1923 er benevnelsen: Vinterstuen og en anden Østerdalsstue (se merknad).Takflatene flukter nå i mønet og nederkant på tunsiden. Tidligere hadde den søndrebygningen et noe lenger takutstikk. Gjestebygningens takvinkel er asymetrisk, slik at bygningskroppen kan minne om en loftsbygning der svalen senere er inkorporert i bygningen. Rammen i gjesteloftet har vinduer og ovn med støpeår 1786. Elementene er nevnt første gang i branntakst fra 1840. Vinterstuen har ramm over kovepartiet, uten vinduer. Begge bygningskroppene er fundamentert med steinmurte ringmurer. Vinterstuen har en liten hvelvet kjeller under kovepartiet. Hele takflaten er nå tekket med torv. Gjennom 1800-tallet har vinterstuen hatt dobbelt bordtak, gjestebygningen har hatt skifer over bord. Torvtak er første gang beskrevet i notat fra D. Erdman 1937. Utvendig panel, hjørnekasser og vindusutformingen er preget av empire. Inngangene til det søndre stuerommet og til gjestebygningen har sval med pulttak.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon