2504698
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Laftet bygning i to etasjer med valmtak, og laftet enetasjes fløy mot S. Hovedbygningen har liggende panel på N og S fasade, og stående tømmermannspanel på Ø fasade. På hovedfasaden i V har den liggende panel i 1. etg. og stående slettpanel i 2. etg. På N, V og S fasade er etasjeskillet markert med en bred gesims. Hjørnene på de samme fasadene er kledd med kvadersteinsimitasjoner. V fasade har loggia med to par kannelerte, doriske søyler som bærer en smijernsveranda i 2. etg. Vegger og tak innenfor loggiaen er dekormalte, og fasaden har to vinduer med hagedør. V fasade i 2. etg. har fire par kannelerte, ioniske pilastre. Vinduene er fire-fags krysspostvinduer, med ¿ører¿ og ¿sluttstein¿ i listverket. Vinduene i V fasades 2. etg. har listverk i senempirestil, med tannsnitt på øvre list. Taket er tekket med enkeltkrummet, sort, glasert tegl. De to pipene er upussede mursteinspiper. Fløyen er en laftet bygning i en etasje i V, to etasjer i Ø, og har saltak med skjevrøstet gavl. Bygningen er kledd med tømmermannspanel som har utskårne sveitserblonder i panelet over vinduer og dører. På V fasade løper en lang, åpen svalgang med rekkverk og buer med sveitserblonder. Fløyen skal ha blitt oppført rundt 1850, og skal være et av de tidligste eksemplene på sveitserstil i området. Veggen innenfor svalgangen er i flathogget tømmer med åttekantede novhoder. Taket mot gårdsplassen i V har fire takløft med to-fags, sidehengslede glugger. Vinduene i 1. etg. er to-fags, sidehengslede med 2x4 ruter i hvert fag, og i 2. etg. i Ø med 2x3 ruter i hvert fag. Vinduene i V har blonder i listverket, mens vinduene i S og Ø har ¿ører¿. V fasade har en tofløyet dør med glass og to speil i hvert fag, samt overlys. Her er også en lik ettfagsdør med glass og overlys, samt to firespeilsdører. Ø fasade har et nyere bislag med panelt dør til kjelleren. Taket er tekket med enkeltkrummet, rød tegl, og pipene er upussede mursteinspiper.
Frogner hovedgård ble oppført som lystgård i 1825-30, og utvidet og tatt i bruk som permanent bolig i 1840. Bygningen var i privat eie frem til 1913 da den ble kjøpt av kommunen og tatt i bruk som småbruks- og husmorskole frem til 1960-årene. Deretter har bygningen vært i bruk til andre offentlige formål.
Bygningen er også kjent fra Stompafilmene som ble spilt inn her på 1960-tallet, hvor hovedbygningen illuderte "Langåsen pensjonatskole".
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon