2533684
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- ST. ALBAN OG DEN HELLIGE TREENIGHET - ALBANUS KLOSTERKIRKE, gnr. 56 Bø (Hove/Selje sogn). I Odd munks saga om Olav Tryggvason heter det: «Siþan var Svnnifa ferð til Biorgyniar. En Albanus hvilir i Seliv» (Saga Óláfs Tryggvasonar, kap. 21), altså at relikviene av St Sunniva ble ført til domkirken i Bergen mens relikviene av St Alban ble værende i Albanuskirken på Selja. Dette kan ha skjedd rundt eller kort før 1100, da benediktinermunker (DN VII:32) etablerte seg på øya (Lunde 1987:110). Munkene overtok den eldre Albanuskirken, som opprinnelig ble bygd som den vestnorske biskopens residenskirke på slutten av 1000-tallet (Nybø 2000:203-207), og ombygde den til klosterkirke. På 1100-tallet ble det bygd til et vesttårn. Etter en brann på 1200-tallet ble det bygd nytt kor i samme bredde som skipet, og et klosteranlegg i stein ble reist inntil kirken på dennes sørside. Grunnplanen for klosteranlegget er rektangulær med konventstue i øst, kjøkken og matsal i sør og med legbrødrenes fløy i vest (Ekroll 1997:269f). Det er relativt lite informasjon om klosteret gjennom middelalderen, men abbeden nevnes jevnlig på 1300- og tidvis på 1400-tallet. I 1497 ble klosteret med sine eiendommer, etter søknad fra kong Hans og abbeden og konventet ved Nidarholm kloster, av paven overdratt Nidarholm kloster (DN XVII:767). Dette første muligens ikke fram, og i 1545 ble Selje klosters landskyld lagt til St. Jørgens hospital i Bergen (Lunde 1987:110). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69 - oppdatert tekst 2016)
St. Albankirken lå innenfor den senere Albanus klorsterkirke - jf. klosterkirkeruinen.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Selja St. Alban kirke - Selja Albanus klosterkirke