2535123
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Nationaltheatret er oppført 1891-1899 etter tegn. av ark. Henrik Bull. Samtiden kalte stiluttrykket "moderne italiensk renessanse". I dag vil man kalle stilen nybarokk. Konstruksjonen var også moderne, det ble benyttet betong og stål. Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og huggen naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell (tidligere trepæler). Takkonstruksjonene er av stål. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonene stål.
Lars Utne utførte bygningens faste kunstneriske utsmykning i form av skulptur. I tympanonfeltet over hovedinngangen er skulpturgruppen Sigurd Favnesbanes død i sandstein, flankert av postamenter med allegoriske fremstillinger i bronse av kulturens seier i form av unge gutter som temmer tiger og løve. På langfasadene er bl. a. norske byvåpen og en sittende løve over kongeinngangens bekroning.
Nationaltheatret er oppført 1891-1899 av et aksjeselskap som erstatning for det gamle Christiania Theater på Bankplassen. Arkitekt er Henrik Bull. Samtiden kalte stiluttrykket "moderne italiensk renessanse". I dag vil man kalle det nybarokk. Interiørene ble omtalt som "moderered rokokko" og holder likeledes et høyt arkitektonisk og håndverksmessig nivå.
Teatertypen bygger på en videreføring av barokkens teater som ble vanlig i mange land på 1800-tallet da man opplevde en voldsom vekst i det fremvoksende borgerskapets teaterinteresse. Dette førte til oppføring av nye teatre i de større byene i hele den vestlige verden. Teatertypen kjennetegnes av en langstrakt form med et høyere scenehus med snoreloft i midten. Salongen har hesteskoplan som åpner seg mot scenen og omgis vanligvis av balkonger i en eller flere høyder. Brede omganger danner promenadekorridorer langs salongens utside med publikumsgarderober og adkomst til sal og balkonger.
Publikumsinngangen er i midtaksen, i en mindre tverrfløy som tangerer salongomgangen hvor man stiger inn via en entre til vestibyle der adkomsten dirigeres videre via forskjellige ganger og trapper. I etasjen over vestibylen finner man vanligvis som her en større publikumsfoyer eller restaurant.
Skuespillerne fikk vanligvis sine garderober på siden av scenehuset, mens det bak scenen vanligvis var plass for de mange nødvendige verksteder for kulisser og kostymer. Nationaltheatret har vært delt i en dameside for skuespillerne ut mot Stortingsgaten, mens det har vært herreside mote Universitetet.
Teatertypen ble særlig utviklet av arkitektkontoret Atelier Fellner & Helmer i Wien som var virksomme i perioden 1873-1919 og skal ha tegnet hele 48 teatre, operaer og konserthus, først og fremst i Østerrik-Ungarn, men også i mange av nabolandene. De arbeidet i mange av historismens stilarter, men utviklet som spesialister i stor grad både bygningsteknikk og praktiske løsninger.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Teaterbygning - Johanne Dybwads plass 1
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)