2536661
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Vestfløyen er laftet i én etasje (skal være reist omkring 1760), østfløyen i to, og i tillegg kommer her bindingsverksdelen. Bygningen har stående panel bortsett fra ved den eldste delens inngangsparti hvor det nå er liggende faspanel. Her antas det opprinnelig å ha vært stående kledning som på resten av huset. I første byggetrinn var trolig østfløyen smalere, og den nyere innbygde svalen er sannsynligvis lagt til i forbindelse med utvidelsen. Taket er halvvalmet over vestre del og avsluttets med pulttak over bindingsverkstilbygget. Det er tekket med fasettskifer. Et rutemønstret gulv på vestfløyens loft var neppe tenkt i et værelse uten dagslys. Dette er trolig fordi bygningen har hatt en øvre etasje. Denne teorien støttes også av at tilbygget er i to etasjer. Vestdelens tofløyede hoveddør er flankert av høye smårutede vinduer. Overstykket i rokokko består av et segmentformet vindu rammet inn med balustre og svungent listverk. Sidefløyens bislag er åpent mot nord. HUset har i dag ingen rom i full bredde, men før sidefløyen ble tilbygd, var den nåværende spisestuen gjennomgående. Her lå visstnok opprinnelig kjøkkenet. Bortsett fra de tre tapetværelsene er rommene modernisert. Lettetstapetene kan være laget på bestilling, eller laget for et annet hus. De kan være malt av J. C. C. Michaelsen eller J. C. Schøller. Selv om kabinettets figurer i rokokkoomramming er mindre ledig utført, så kan de være lagd av samme kunstner. Tapetene ble i 1966 restaurert. Etasjeovnene i de to største rommene er fra 1755 og 1760.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon