2536680
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- I tillegg til å være vedtaksfredet etter Bygningsfredningsloven av 1920, er bygningen også en del av komplekset Gløshaugen i SKE.
Fra SKE:
Bygningsbeskrivelse:
Tre bygninger: Hovedhus, sidebygning og stabbur. Hageanlegg. Opplysningene i byggrapportens innledende felt (Bygnings- og eiendomsdata) gjelder primært for hovedbygningen.Lerchendals våningshus, oppført i 1762, er et tidlig eksempel på de lystgårder velstående byborgere oppførte til sommerbruk i Trondheims umiddelbare nærhet. Det palladianske huset representerer en sjelden type både eksteriørt og interiørt. Både loggiaen og den bakenforliggende hallen og den tredelte planen er tydelig inspirert av Palladios ideer. Detaljutformingen av listverk, dører og portal har imidlertid umiskjennelig lokalt preg. I dag ligger de gjenværende tre husene i uplanert terreng mellom moderne hus og veger, men opprinnelig tronet bygningene på et lite høydedrag, fremhevet av hageanlegg og trær. Siste rest av den vinkelformede driftsbygningen, som lukket tunet mot sør og vest, ble revet i 1970. Hageanlegget i skråningen mot vest lå opprinnelig med en vid slette nedenfor. I flukt med våningshuset fantes lange treplantinger på begge sider som fremhevet silhuetten på høyden.SIDEBYGNINGENI sidebygningen (GAB-nr 182282162) er det innredet en boligdel i vestre del, verksted/lager i den østre delen av huset. Interiøret har gjennomgått omfattende endringer. I dag (2010) står bygningen mer og mindre tom. STABBURETStabburet (GAB-nr 182282170) har usedvanlige dimensjoner og forseggjort detaljering. Det står tomt.
Kort bygningsmessig beskrivelse: Toetasjes laftet våningshus med stående, profilert tømmermannspanel. Taket er høyt og valmet med krum, rød tegltekking og på utsiden finnes to kobbhus, hver med ett torams vindu med seks ruter i rammen. Bygningen har et bredt, tungt utseende med strengt symmetrisk oppbygde fasader. En portal med knekkede gerikter og segmentformet overlysfelt, krone av skjell og omrammet med barokklistverk, danner hagefasadens midtparti. Sprosseverket, som springer ut i fra årstallet og de kryssende grener, er lett svungent. Den tofløyede døren med diagonalpanel, er en kopi fra 1960-tallet. Tunfasaden preges av det inntrukne loggiapartiet foran en portal med tilsvarende oppbygging. Men denne har noe forenklet listverk rundt overlysfeltet og mangler toppskjellet. To kryssende grener, her uten årstall, danner også på denne siden utgangspunktet for overlysets krumme sprosseverk. Dørbladenes innside er dekorert med to grenaderer, som ønsker velkommen, lik det man kan finne på svenske herregårder. Kjøkkeninngangen bryter symmetrien og kan være satt opp i forbindelse med flytting til nåværende sted. Bygningen har fremdeles midthengslede 1700-tallsvinduer, firerams med seks ruter i rammen. Planen tredeles etter lengden i begge etasjer. Loggiaen med den bakenforliggende hallen opptar hele midtpartiet, mens det ovenpå finnes festsal i hele bygningens bredde. Sidepartiet er delt i jevnstore værelser i lengderetningen.
Historikk:
Tradisjonen forteller at våningshuset ble oppført av generaltollforpakter og kammerråd, senere kammerherre, Gert Hornemann på Steindal i Strinda etter at han i 1762 hadde kjøpt hele eiendommen. Dette understøttes av portalens overlysfelt som bærer dette årstallet og to kryssende horn, likt hans segl. Han skal angivelig ha mistet interessen for stedet da hans hustru døde i 1772, og solgte da. Kommandørkaptein, senere kontreadmiral, Christian Lerche, som i 1752 var kommet til Trøndelag som sjef for innrulleringen, bygslet i 1773 en husmannsplass under Elgeseter gård og gav den navnet Lerchendal. Kort tid etter skal han ha gjenoppført Hornemanns våningshus her, Muligens var det snekkermester Heinrich Kühnemann som er ansvarlig for huset. Av helsemessige årsaker flyttet Lerche til Danmark allerede i 1777 og solgte da stedet til bergskriver Gert Busch ved Selbu verk, som eide det til 1814.
Fra 1820-årene til 1917, da Trondheim kommune kjøpte stedet, hadde Lerchendal en rekke eiere. Fra 1840-årene til 1900 ble det brukt som bevertningssted, det var konditori og etter hvert et folkelig forlystelsessted. I 1885-1890 var det skole for Singsaker og Tempe. På grunn av nøden etter 1. verdenskrig, ombygde kommunen anlegget til mindre leilighter. I 1959 ervervet NTH bygningen, og istandsatte den fram til 1969, etter planer av ark. Tycho Castberg. I dag benyttes bygningen av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og av NTNU, ved rektor.
Stabbur og sidebygning
Det antas at sidebygningen er oppført av Lerche (1770-årene), mens Louis-seize-stabburet stammer trolig fra Buschs tid (1777-1814). Et kart fra 1821 viser at gården da hadde to mindre, separate bygninger beliggende der den vinkelformede driftsbygningen senere ble reist.
Kilder:
Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag, s. 178-181.
Bruun/Mykleby: Register over historiske hager. 1960/1986.
Strinda bygdebok Bd I, 1939, s. 348.
Jervell-Grimelund, J.: Gamle bygninger i Trondhjem og omegn. 1926. s. 97. Lohse, F.: Havekunst nordenfjelds XIII. I Landbrukstidende 1926.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon