2537015
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bygget er sammensatt av flere bygningsvolumer bygd opp i balanse mellom symmetri og asymmetri. Bygningen består av en hovedfløy med dominerende midtstilt tårn, en lang sidefløy i vest og en smalere bygningskropp i øst. Hovedfløyen er i tre høye etasjer pluss innredet loft. Tårnet har ytterligere to etasjer. Fløyen i øst er i tre etasjer pluss loft, mens sidefløyen i vest har tre etasjer pluss delvis innredet loft/råloft. I tillegg er det full kjeller under denne fløyen.
Sprangene mellom bygningsvolumene og de mange takflatene samt tårn og karnapper, dominerer nord-, vest- og østfasadene. Sørfasaden mot hagen har et roligere preg. Hovedfløyen har her en symmetrisk oppbygging med midtstilt tårn og altan. Hovedinngangen ligger i sokkeletasjen og vender mot gårdsplassen i nord. Inngangspartiet har en baldakin båret av et dobbelt søylepar.
Villa Grande har samme grunnplan som Munkebakken på Fornebu, tegnet av Arnstein Arneberg og oppført omtrent samtidig. I eksteriøret gir Villa Grande også assosiasjoner til Norges Banks bygning på Lillehammer.
Bygningen har et borgaktig preg og materialbruken understreker det tunge preget. Underetasjen er i naturstein, mens de øvrige etasjene er i pusset tegl. Den grove sementpussen skulle illudere råkopp (tilsvarende Gamlehaugen i Bergen), men er i dag malt. Tårnet og en del av de adderte bygningsvolumene er tekket med kobberplater mens resten av takene er tekket med rød takstein. Takene har flere panelte arkoppbygg. Vinduene er smårutede med krysspost i hovedetasjen. De er jevnt over små og bygningen har et ganske lukket og avvisende preg, spesielt mot nord. En del vinduer og dører har tunge skodder eller smijernsgittere. Etasjeskillere er av armert betong.
Det særpregete anlegget markerer seg i omgivelsene både i størrelse og arkitektur. Tårnet på Villa Grande er et landemerke både fra sentrum og fra sjøen.
Bevaringsinteressene i interiøret er først og fremst knyttet til de rommene som Quisling satte sitt preg på. I tillegg til Maria Quislings smykkerom og Vidkun Quislings kontor i 2. etasje gjelder dette hirdsalen i underetasjen, de store rommene i 1. etasje inklusive biblioteket, samt trappehallen med repos og tårnværelsene.
Historikk:
1917: Nåværende bygning påbegynt i 1917, opprinnelig planlagt som privatbolig for generaldirektør Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro.
1918- 1921: Råbygget fullføres i 1921 av skipsreder Østervold med hjelp fra arkitekt J. Z. M. Kielland.
1921- 1926: Aker kommune kjøper eiendommene Huk og Grande inkludert det uferdige bygget. Kommunen vurderte å bruke Villa Grande til barneskole, men fant at lokalene var lite egnet. En nedsatt komité fremla planer om å bygge restaurant, hotell og bad på tomten, men dette ble ikke realisert.
1926- 1928: Skipsreder Wilh. Wilhelmsen kjøper råbygget og 20 mål tomt og overdrar i 1928 Villa Grande som gave til Staten. Tanken var at bygningen skulle huse Meteorologisk Institutt, men bygningen forble tom og uinnredet frem til 2. verdenskrig.
1928: Vaktmesterleiligheten innredes i forbindelse med statens overtagelse samme år.
1941: Quisling innreder bygningen til sin private bolig og kaller den Gimle. Arkitektene Essendrop og Egeberg leder ombyggingsrabeidene og gjør store endringer i eksteriøret i forhold til slik det var da det ble fullført i 1921. Tårnet får flere vinduer og løkkuppelen ble erstattet av pyramidetak, og øvrige hvalmede tak ble bygget om til saltak med tilhørende arker. Glasskarnappet på vestsiden endres. Det blir bygget på én etasje, og får pyramidetak i stedet for kuppel. Det blir en del av Quislings Hirdsal og kinosal. Store endringer gjøres også på bygningskroppens østlige del. Deler som kun hadde én etasje, endres til å gå over to etasjer. Terassens overbygg forenkles kraftig og får et mer middelaldersk preg.
1963: Villa Grande endres for å tilrettelegge for Statens utdanningssenter for helsepersonell. UNDERETASJEN: Kjøkken i vestfløyen deles opp i to mindre rom. 1.ETASJE: Hallen deles opp på langs til å bli konferanserom og lesesal. 2. ETASJE: Påkledningsrommene og badene både i vestfløy og i østre del deles opp og brukes som kontorer. Også rom disponert av tjenerskapet blir kontorlokaler. 3. ETASJE: I østdelen blir gjesterom og -bad omgjort til kontorer, det samme blir tjenerværelsene i vestfløyen.
2003- 2005: Villa Grande bygges om til å huse Holocaust-senter.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Huk aveny 56 - Villa Grande - Gimle
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)