2545244
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Oppført av betong forblendet med granitt og tegl. Bjelkelag av betong og takkonstruksjon av tømmer, valmet utkraget sperretak tekket med tegl. Delvis preget av sveitsiske former, muligens som en henspeiling på sveitsiske meieritradisjoner.Bygningskomlekset består av tre deler: Meieriet i midten, laboratoriebygningen mot vest og fyrhuset i bakkant. Sistnevnte har egen oppføring som Varmesentralen (byggnr 4813).
Fra SKE (vernevurdering):
Kommentar: Hevet fra vk 2 til vk 1 fredning i samråd med UMB 14.12.2010.
Fra SKE (fakta):
Byggeår: 1949-1953
Kilde: Norges Landbrukshøgskole, 1859 - 1959: s 440.
Kommentar: Reguleringsbestemmelse R-164, regulert til spesialområde, vedtatt 15.4.1998.
Fra SKE (bygningsbeskrivelse):
Vinduer: Malt tre.
Dører: Massiv eik, ellers panelt og malt tre.
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie:
Oppført 1949-1953 for Meieriinstituttet og Forsøksmeieriet. Byggekostnaden var på 6,7 mill kr. Til sammenlikning ble Tromsø offentlige lærerskole oppført i samme periode for 5,6 mill kr.
Meieriinstituttet og Forsøksmeieriet avløste meieribygningen fra 1901 som ligger like ved, ut mot Drøbaksveien/Kirkeveien, se bygning 4777.
Meieriproduksjon er sentralt for omsetning og produksjon av melk og melkeprodukter. Jarlsbergosten er utviklet ved Meieriinstituttet. Modernisering og effektivisering av produksjonen var ikke minst viktig i etterkrigstiden.
Satsingen på dette området ledet også til etablering av meieriskoler, slik som Statens næringsmiddeltekniske skole (SNTS) i Trondheim, som senere er fusjonert inn i Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Kilde:
Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006. Side 47-49.
St.meld. nr. 10 1958, s. 339.
Norges Landbrukshøgskole, 1859 - 1959: s 440.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1945 Driftsbygningen (låvens hovedfløy) fra ca 1892 brant ned i 1945. Tomta ga plass til Meieriinstituttet, som fikk samme orientering og liknende volum som den tidligere driftsbygningen.
1949 1953 Meieriinstituttet og Forsøksmeieriet samt fyrhus er et sammenhengende anlegg oppført etter tegninger av arkitektene Morgenstierne & Eide. Det består av tre deler: Meieriet er oppført i kompakt teglmur, areal 1103 kvm, med kjeller for ostelagre, undervisnings- og forsøksrom. I første etasje produksjonsrom, maskinhall og maskinprøverom. I annen etasje kjøletanklager, forsøksrom og kontorer. Fyrhusforbindelsesbygningen er også oppført i teglmur, areal 182 kvm med et maskinprøverom. Fyrhuset i teglmur areal 237 kvm; kjeller med personalrom og maskinrom. Første etasje rom for damp- og varmekjele. Mellombygg til laboratoriet, areal 163 kvm; i underetasjen spiserom og lager. I første og annen etasje kun gang. Laboratoriebygget er oppført i Trondheims hulmur, areal 796 kvm; kjeller med garderober, maskinrom, arkiv; underetasje med bibliotek, møtesal og laboratorier; første etasje med auditorier, kontorer og laboratorier, annen etasjekontorer og laboratorier. Etasjeskillene er av betong og grunnmurene av betong er delvis forblendet med granitt. Takkonstruksjonene er valmtak av tre. Alle tak er tekket med tegl (St.meld. nr. 10 1958, s. 339).
1992 Påbygging av en etasje på mellombygget, slik at forbindelseskorridoren over taket ble innebygget (UMB tegningarkiv).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)