2549669
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Lavetthuset er en pusset murbygning i to fulle etasjer med en hvelvet kjeller under den østre delen. Bygningen har valmtak tekket med takplater.
Bygningens fire inngangsdører ligger alle på nordvestfasaden, tre i første etasje og én i andre etasje via en utvendig trapp. Døren lengst mot vest leder inn til et sanitæranlegg innredet i nyere tid. Den midtre døren leder inn til et lagerrom. Døren i østenden leder, via en innvendig trapp, ned til den hvelvede kjelleren som ligger delvis under terreng. Det er ingen innvendig forbindelse mellom de nevnte rommene og heller ingen innvendig trapp opp til andre etasje.
Bygningen ligger i lett skrånende terreng og sørøstfasaden er noe høyere enn nordvestfasaden. I østre ende av sørøstfasaden, der hvor den hvelvede kjelleren befinner seg, har bygningen et parti med upusset gråsteinsmur som strekker seg fra bakkeplan og ca to meter opp på veggflaten.
Bygningens første etasje og kjeller er basert på en rest etter den gamle stjerneformede festningsmuren som ble oppført på slutten av 1600-tallet. Om en sammenholder dagens bygning med eldre kart, ser bygningens grunnform ut til å sammenfalle med deler av den søndre festningsmuren slik den var før ombyggingen i første halvdel av 1800-tallet.
Historikk:
Etter ombyggingen av bastionen fra stjerneform til polygonal form i 1820-årene, ble en rest av den gamle kurtinemuren stående igjen mot sør (kurtine: rettlinjet eller svakt knekket voll- eller murparti i eldre befestningsverk). Denne murresten inneholdt den gamle hvelvede hovedporten til anlegget og ble nå utgangspunkt for en ny bygning. Det gamle portrommet, som lå lengst vest i kurtineresten, fikk gjenmurt åpningen mot sørøst og ble innredet til fjøs og kjeller for kommandanten. Ved siden av portrommet, med inngang herfra, lå et gjenmurt mørkefengsel som også ble innlemmet i den nye bygningen. I den andre enden av kurtineresten, lengst øst, lå en hvelvet defesjonskjeller som også ble en del av den nye bygningen (defensjon: forsvar, forsvarslinje, forsvarsverk). Ovenpå den gamle kurtineresten og de beskrevne rommene, ble det bygget et loft til oppbevaring av halmforrådet. Oppføringsåret for loftet er ukjent, men det er omtalt i Fortidsminneforeningens årsbok fra 1934. Det er ikke omtalt i St.meld. nr. 10.
Kjeller- og fjøsbygningen er imidlertid omtalt i Stortingsmelding nr. 10 fra 1889 og fremover med navnene: "Kjelder og kostald (st.meld.nr 10 1898 s. 389), "Kjelder og fjøs" (St.meld. nr.10 1913 s. 607), "Den tidligere hovedinngang" (St.meld.nr.10 1932 s. 545) og "Soldatbrakke" (st.meld.nr 10 1949 s. 138).
Bygningen kan blant annet sees på et udatert kart over Munkholmen som må være fra etter 1821 (http://www.munkholmen.no/vedlegg4/14.gif) og et kart fra 1927 (http://www.munkholmen.no/vedlegg4/20.gif). I tillegg kan det sees på foto fra Schrøder fra ca 1930 (http://www.munkholmen.no/foto/42.jpg) og et flyfoto i Fortidsminneforeningens årbok fra 1934. Fotografiet fra Schrøder viser bygningen i én etasje med et brattere valmtak enn i dag. Dette bildet passer godt til beskrivelsen av loftet i Fortidsmenneforeningens årbok fra 1934.
Loftet ble trolig revet under 2. verdenskrig og da erstattet av en full etasje med mannskapsrom, og fikk den formen bygningen har i dag (2013).
Ingen av de her brukte kilder, tyder på at bygningen har hatt lavetthus-funksjoner, altså lagerfunksjon for utstyr til kanonbatteriet. Muligens har bygningen i etterkrigstiden fått navnet "lavetthus" pga. plasseringen i nærheten av lavetthusene rett sør for bygningen: På 1800-tallet ble i alt tre lavetthus oppført over kasemattene. Ett over de fire kasemattene mot sør (43 meter langt, 6 meter bredt og 2,5 meter høyt), ett over de to kasemattene mot vest (20 meter langt, 6 meter bredt, 2,5 meter høyt) og ett over kasemattene i nord (17 meter langt, 6 meter bredt og 2,5 meter høyt). Alle lavetthusene var oppført i bindingsverk med utvendig panel. Kilde: St.meld nr. 10 1898 s. 389. Lavetthusene er revet, men uvisst når.
Kilder:
Brev fra Fortidsminneforeningen til RA 03.08.1965
Norges byggforskningsinstitutt 17.11.2004.
St.meld nr. 10 fra 1898 s. 389
St.meld. nr. 10 1910 s. 606-607
St.meld. nr. 10 1932 s. 545
St.meld. nr. 10 1949 s. 138
Fortidsminneforeningens årbok 1934 s. 118
Merknader fra SKE:
Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934.
Lavetthuset anvendes i dag av personalet på Munkholmen, samt til oppbevaring. Det er få originale detaljer i interiøret, og bygningen er sterkt forfallen, hovedsaklig p.g.a. sopp- og råteskader.
Benevnt som LNF-område i kommuneplanens arealdel av 27.09.07 (ref Trondheim kommune 18.04.12).
Byggeår fra 1680 - 1945
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)