2549670
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Under vollgangen mot vest ble det bygget to bombesikre brakker, eller kasematter av murstein tekket med murstein pålagt sementlag, i følge Fortidsminneforeningens årbok 1934.
Kasematten ligger under dagens terrengoverflate. Adkomst via lem i terrenget og stige ned til kasematten. Bygningen/konstruksjonen er ikke undersøkt, og tilstanden er ukjent.
Det er ikke kjent hvordan de to kasemattene opprinnelig var plassert i festningsmuren, eller i hvilken grad de er endret.
Utforming, konstruksjon og materialbruk tilsvarer trolig de andre kasemattene på Munkholmen. Ved ev. sammenrasing skal originalmateriale og forfalte elementer bevares på stedet. Kasemattene ligger i automatisk fredet grunn.
Historikk:
En kasematt er et underjordisk rom til beskyttelse av ammunisjon, soldater og forsyninger. Kasemattene ved Munkholmen ble bygget som, etter datidens standard, bombesikre hvelv samtidig med ombyggingen av den ytre festningsmuren i årene 1825-1849, da murens stjerneform ble ombygd til polygonal form. Det ble bygget i alt åtte kasematter som i tillegg til å gi dekning også ga lagringsplass og kunne brukes til forlegning.
Fortidsminneforeningens årbok fra 1934 omtaler kasemattene som bombesikre brakker eller kasematter av murstein, tekket med eselrygger av murstein med pålagt sementlag. Det ble bygget fire kasematter under vollgangen mot sør, to under vollgangen mot vest og to under vollgangen mot nord.
Ved Kristiansten festning er det i alt 11 kasematter som er beskrevet i Forsvarsbyggs verneplan for Kristiansten festning. I denne verneplanen er også forvaltning, vedlikehold og restaurering omtalt.
Kilder:
Forsvarsbyggs verneplan for Kristiansten festning (2006, ISBN 82-7972-038-3)
Fortidsminneforeningens årbok 1934
www.wikipedia.no
Merknad og kommentarer fra SKE:
Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934.
Byggeår: 1835
Opprinnelig arkitekt: Trolig oppført etter oberst Johan Christopher Ræders plan.
Benevnt som LNF-område i kommuneplanens arealdel av 27.09.07 (ref Trondheim kommune 18.04.12).
Kilde: Fortidsminneforeningens årbok 1933-34.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)