2550366
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hovedbygningen er en to-etasjes laftet tømmerhus med torvtak, stående panel og inngangsdør ved det ene hjørne på gårdsfasaden. Interiørene er sjeldent godt bevart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, med delvis ådret og marmorerte vegger og gulv, leirpussede vegger og dekorative dører, vindusprofiler og -innramminger.
Bygningsbeskrivelse kommentar: Ringmur i naturstein fuget med leire og senere pusset.
Areal BRA: 160
FRA SKE:
VERNEVURDERING:
Kommentar:
Bjørgan prestegård besto opprinnelig av to våningshus i tillegg til tradisjonelle gårdsbygninger. I dag er selve presteboligen det eneste huset som står igjen fra den tiden gården var prestegård. Et stabbur som tilhørte prestegården inngikk ikke i gaven til staten i 1919. Stabburet står på sin opprinnelige plass, men tilhører gården Frengstad som ligger på sørsida av prestegården. Anlegget består derfor i dag av prestebolig med tilhørende hage.
FAKTA:
Byggeår: 1780-1783
Merknader: Bjørgan ble kjøpt til prestegård i 1780, men husene på gården var i så dårlig stand at sokneprest Kyhn kjøpte hus fra Innset som ble ble en del av det nye gårdsanlegget. Kyhn bodde på Bjørgan fram til 1783 da sokneprest Schyttet flyttet dit. Han kan muligens ha videreført arbeidet med å bygge opp prestegårdsanlegget.
Bygningen ble undersøkt og beskrevet av NIKU i 2008. Se Statsbyggs saksnr 200800926-3 for nærmere beskrivelse av bygningen. Andre kilder: Se kompleksrapport.
Kilde: Solveig Schärer Frengstad, Kvikne kirke 350 år, Bygdebok for Kvikne.
Kommentar: LNF-område, kommuneplanens arealdel 2002-2013.
HISTORIKK:
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1700 1780 Bjørgan var et tradisjonelt gårdsanlegg med våningshus, fjøs, låve, treskelåve, eldhus, stabbur og smie. Hele gårdsanlegget var i meget dårlig stand ved overtakelsen. Etter at anlegget ble prestebolig, var det kun et våningshus fra slutten av 1600-tallet som sto igjen.
1780 1783 Sogneprest Kyhn bygger Bjørgan Prestegård med innkjøpte bygninger som ble flyttet til tunet, et gjenværende våningshus som ble brukt som forpakterbolig i den tiden Bjørgan ble brukt som prestebolig og nye hus. Det antas at deler av presteboligen er oppført av eldre tømmerkasse. Kyhn er prest i Kvikne i disse åra.
1783 1831 Følgende prester bor på Bjørgan og tjenestegjør i perioden 1783 til Peder Bjørnson kommer i 1831: 1783-1787 Sokneprest Andreas Weyer Schytte 1787-1791 Sokneprest Knut Wessel Brown 1792-1801 Sokneprest Morten Andreas Liegh 1801-1815 Sokneprest Strøm Grøtting 1815-1818 Sokneprest Peter Michael Lorentzen 1818-1822 Sokneprest Jacob Schieldrup Thurmann 1822-1827 Prost i Tønset Jørgen Andreas Hagerup 1827-1831 Sokneprest Nicolai Benjamin Food.
1831 1837 Sokneprest Peder Bjørnson tjenstegjør i Kvikne og bor på Bjørgan. Bjørnstjerne Bjørnson blir født 8. desember 1832.
1838 1860 Følgende prester bor på Bjørganog tjenestegjør på Kvikne: 1838-1844 Sokneprest Nathan Surland Steen 1844-1851 Sokneprest Peder Lorentz de Ferry Smith 1852-1860 Sokneprest Kristian August Krefting.
1860 1918 Caspar Schärer kjøper Bjørgan prestegård. Han bygger fjøs og bygger om den gamle forvalterboligen til hovedbygning.
1918 Esten Schärer selger presteboligen med tilhørende have til "den Norske stad ved Otto og Tilla Valstad".
1919 Stortinget aksepterer gaven.
1920 Ny grue med pipe over tak bygges med sementmørtel som kopi av den gamle.
1932 Bauta av Bjørnstjerne Bjørnson reises på sørsida av presteboligen.
1976 Fjøset brenner ned.
1977 Eiendommen tinglyses, og fra 21. januar 1977 har Den norske stat grunnbokshjemmel til eiendommen med gnr. 169 bnr. 3
1982 Retekking av torvtak.
1982 Presteboligen åpnes som statsmuseum med egen post på statsbudsjettet.
1982 Kultur- og vitenskapsdept. overfører ansvaret for bygningen til Forbruker- og administrasjonsdept. og ber departementet om at Statens Bygge- og eiendomsdirektorat overtar forvaltningsansvaret
1984 Forbruker- og administrasjonsdepartementet inngår arbeidsavtale med Solveig Schärer Frengstad vedr tilsyn og omvisning.
1988 De Sandvigske Samlinger, Maihaugen får det museumsfaglige ansvaret for bygningen og hagen.
1989 Huset males utvendig med linoljemaling.
1999 Våningshuset som ble bygd på slutten av 1600-tallet og som sto rett øst for presteboligen brenner ned.
2006 Bjørgan prestegård overtatt av Nordøsterdalsmuseet.
FORMÅL:
Formålet med fredning er å sikre Bjørgan prestegård som har stor personalhistorisk verdi som Bjørnsons fødested og barndomshjem, og med kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi som en godt bevart prestebolig fra tiden 1780-1870.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE:
Bjørgan er mest kjent som Bjørnstjerne Bjørnsons (1832 - 1910) fødested og barndomshjem. Han bodde på gården i fem år, noe som gir anlegget personalhistorisk verdi.
I tillegg er bygningen en godt bevart prestebolig fra tiden omkring 1780 til 1870 og har stor verdi i form av sjeldent velbevarte overflater. Interiøret er fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, og viser delvis ådret og marmorerte vegger og gulv, leirpussede vegger og dekorative dører, vindusprofiler og -innramminger. Også planløsningen, ut- og innvendig fargesetting sammen med fasadenes helhet og detaljer underbygger bygningens kulturhistoriske verdier.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)