2569918
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Byggingen av en jernbanestrekning mellom Oslo og Gjøvik ble startet opp som et resultat av det store jernbanekompromisset i 1894. Strekningen fra Grefsen til Jaren ble åpnet i 1900. Banen helt fram til Gjøvik, med sidebane fra Reinsvoll til Skreia på Vestre Toten, ble åpnet i 1902.
Da byggingen av Gjøvikbanen ble vedtatt, fikk arkitekt Paul A. Due (1835-1919), som statsbanens arkitekt, ansvaret for utformingen av bygningene langs linjen. Due var arkitekt for ca. 150 jernbanestasjoner og leverte over 2000 tegninger til statsbanene. Hans omfattende produksjon gjør ham til vår viktigste jernbanearkitekt. Due betraktes gjerne som den viktigste av arkitektene innen historisme på slutten av 1800-tallet. De større anleggene hans er preget av interesse for middelalderarkitektur, mens mange av de tidlige jernbanestasjonene i tre er i sveitserstil. Due tegnet tre stasjonsbygninger i mur langs Gjøvikbanen; Grefsen, Røykenvik og Gjøvik. Gjøvik var endestasjonen og dermed også den største av disse. Gjøvik stasjon er en av Dues mest markante stasjonsbygninger.
Gjøvik stasjonsbygning hører til blant de eldste og best bevarte bygningene langs Gjøvikbanen. Stasjonen var samtidig banens endepunkt og er et egenartet eksempel på bystasjon i mur fra denne perioden i karakteristisk "tyskinspirert" stil. De store bystasjonene og endestasjonene inngikk som regel ikke i bygningsprogrammet som arkitektene ellers utviklet for resten av banestrekningene og de fikk derfor ofte et helt eget stiluttrykk.
I tillegg til stasjonsbygningen er privet, uthus og lokstall, alle bygget i 1902, valgt ut for vern i Verneplan for jernbanebygg. Til sammen med svingskiven ved lokstallen utgjør bygningene et helhetlig anlegg. Privetbygningen ble i 1993-94 ombygget til bruk for kiosk og liten kafe, i materialene tre og glass. Anlegget representerer et viktig helhetlig miljø, men det er kun stasjonsbygningen som er valgt ut til fredning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fredningsvedtaket med hjemmel i KML § 15 omfatter stasjonsbygningen (GAB 155600926) eksteriør og interiøret i venterommet, stasjonsmesterleiligheten i 2. etasje og begge trapperommene. Bygningsnr. i GAB er angitt i parentes. Den fredete bygningen er avmerket på kart:- Dato: 03.04.2002.
Stasjonsbygningen har et sammensatt formspråk og har ulik utforming av langfasaden mot bysiden og perrongsiden. Stilpreget er sammensatt med nyromanske halvbuevinduer på inngangssiden og tysk renessansepreg med bindverksdekor i gavlene mot sporet.
Stasjonsbygningen er oppført i pusset teglsteinsmur og høy sokkelmur i upusset tegl. Den høye sokkelmuren går delvis opp over første etasje nivå. Mot bysiden er det en mindre sokkelmur i råkopp under denne. I sørfasaden er det skrevet "Giøvik". Bygningen har taktekking i lappskifer og har mange ulike tunge rundbueformede dører og vinduer inspirert av romansk stil.
I 1937 ble bygningen utvidet mot nord med et langstrakt, en-etasjes tilbygg i pusset tegl. Tilbygget ble bygget i nyklassisisme med et visst preg av funksjonalisme. I 1952 ble dette tilbygget påbygd en andre etasje. Tilbygget har moderne, firkantede tofagsvinduer med to eller tre ruter, og taket er tekket med papp.
I den opprinnelige planløsningen bestod første etasje av et sentralt venterom flankert av damerom og buffet mot nord, og ekspedisjon og reisegods mot sør. Annen klasses venterom lå i den lavere fløyen mot nord med egen utgang til perrongen, mens stasjonsmesterkontoret lå i sørfløyen. Det var opprinnelig fire utganger mot perrongen; fra de to venterommene, stasjonsmesterkontoret og reisegodskontoret. Stasjonsmesterleiligheten lå i 2. etasje og loftet var innredet med overnattingsrom mot sør.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- GJØVIK JERNBANESTASJON - Gjøvikbanen / GJØVIK STASJON stasjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)