2571625
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Tollboden ligger i Skiens gamle havn dit elven var seilbar fra Skagerak. I 1861 åpnet første del av Telemarkskanalen til Norsjø, og tollstedet ligger midt i mot kanalens nederste sluser, på en knekk i kaifronten med meget god oversikt over hele det nedre havneområdet. Omgivelsene består av gamle pakkhus og næringsbygg og nyere bygninger av oppsluttende karakter mens det innerst i bukten mot nord ligger rådhus oppført etter bybrannen i 1886 og Høiers hotell oppført få år senere. På øyer på den andre siden av elven er rester av gammel industribebyggelse.
Tollboden fra 1861 er et forholdsvis sjeldent eksempel på den tidlige historismens arkitektur generelt og bruksbygg spesielt. Den fremstår som en representativ bygning og et vesentlig innslag i Skiens bybilde.
Bygningsbeskrivelse:
Særpreget bygning preget av den tidlige tyske historismen med et borglignende utseende skapt av de to hjørnekarnappene mot elven. Oppført i 2 etasjer med høy loftsetasje. Upusset rød tegl og trebjelkelag. Vertikaldelt av en innvendig brannmur i en opprinnelig kontordel mot syd og en tidligere pakkhusdel mot nord. Hele bygningen har siden midten av 1990-årene vært innredet til kontorer, kantine på loftet.
Materialer:
Vinduer: Delvis utskiftet. Vinduer av tre skiftet ut med tilnærmete kopier ca 1995.
Dører: Delvis utskiftet. En gammel pakkhusdør bevart i nordfasaden.
Eiendomshistorikk:
I Skien, som i så mange andre østlandsbyer var det byfogden som sto for tolloppkrevingen på 1500-tallet. I 1570 ble det ansatt en toller i byen. I 1650 ble tollstedet flyttet til Porsgrunn. Det tok hele 200 år før Skien fikk tollsted igjen ved oppførelsen av den nåværende bygningen.
Anlegget hadde fra begynnelsen av den nåværende murbygningen og et lite uthus av bindingsverk med priveter, plassert på en kai med svingkran. Det ble tatt i bruk 1. mars 1861. (Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862.) Planene var utført av arkitekt Hother Bøttger som døde samme år som byggingen startet, og de ble angivelig bearbeidet av ingeniørmajor Paul Thrane som ledet byggingen. (Høiden: Norske Tollboder, 2000.)
I 1869 ble det oppført et uthus i bindingsverk for vedskjul og båtskur som sammen med privetbygningen ble revet i 1914-1928 delvis i forbindelse med avståelse av et mindre tomtestykke til havnevesenet i 1914. (Storthings Prp. No. 20 1884, St. med. nr. 10 1932).
Kaien ble fra 1880 beskrevet som gråsteinsmur på pillotage og fra 1896 dessuten med granittdekkheller. Den ble underkastet en større reparasjon i 1896-97. (Sth. Med. No. 10 1898). Kaien ble i 1917 revet i 55 m lengde og ny oppført i 5 m bredde, mens gjenstående del ble forsterket (St. med. nr. 10 1919).
Entra overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000. Den brukes i 2008 som distriktstollsted.
Historikk:
Da dagens tollbod skulle reises lagde stadskonduktør Hother Bøttger et forslag til ny tollbod. Denne måtte imidlertid reduseres i størrelse ? fra 5 til 3 etasjer. Bøttger beskrev bygget slik: ?I henseende til bygningens Ydre da har jeg søgt at legge Fasthed og Styrke i dens Udtryk. De fremspringende Hiørner ere ligesaameget Betingede af Hensynet til et bekvæmt Opsynsrum som til en arkitektonisk Conseqvents?. Forslaget om to tårn ble forklart med at det som vendte nedover mot elva ville lette tollerne i oppsynet av elveløpet og tollpakkhusets inngang, mens det andre tårnet ga symmetri.
Tidslinje:
1857 -1861 Planene forelå angivelig i endelig form i 1857 (Høiden 2000), og bygningen ble tatt i bruk 1861. Oppført i spekket tegl på sokkel av huggen granitt, taket opprinnelig tekket med zink. Inneholdt opprinnelig pakkhusrom og ni værelser til bruk som kontor og vaktlokale. (Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862.)
1880 -1882 I 1880 var et av de ni kontorene leid ut til det offentlige vekt og målutsalg (Storthings Prp. No. 20 1884). Vann ble innlagt i 1882 (Sth. Prp. Nr. 39 1886).
1891 - Tak og gavltekking omlagt. Den såkalt bedærvede del av murverket utbedret. (Sth. Prp. No. 53 1895.)
1896 - To kontorværelser var nå bortleid (Sth. Med. No. 10 1896).
1900 - Elektrisk heis installert i pakkhuset (St. medd. nr. 10 1903-1904).
1927 -1930 Ominnredet 1927-28 ved at tidligere pakkepostavd. i 1. et. ble omgjort til vaktstue for tolloppsynet og at ny pakkepostavd. ble innredet i pakkhusrom i 2. et. Bygningen beskrevet i 1930 som oppdelt i to deler av en brannmur med to pakkhusrom og to varebehandlingsrom og vaktværelse i den ene delen, og med fem kontorer og vaktværelse m.v. i den andre delen. (St. med. nr. 10 1932).
1957 - Innredet i 2. et. ”velferdsrom med tekjøkken og ekspedisjonsrom for inn- og utgående forretninger” (St. meld. nr. 10 1962-63).
1970 - Pakkhusdriften privatisert i 1970-årene og etter hvert helt nedlagt. (Opplyst av tollstedsjefen 2008).
1972 - Spiserom i 2. etasje tatt i bruk som kontor da div. papirbehandling ble overført fra Tollvesenet i Oslo. Nytt spiserom innredet ved dugnadsarbeid på loftet i søndre del. (Opplyst av tollstedsjefen 2008).
1995 - Ved midten av 1990-årene: 1. etasje i det tidligere pakkhuset innredet til kontorer og ny himling innlagt der for bedre lydisolering. Utskifting av de vinduene som var laget av tre med tilnærmete kopier. (Opplyst av tollstedsjefen 2008).
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Skien tollsted som et arkitektonisk, arkitekturhistorisk, kulturhistorisk og tollhistorisk viktig eksempel på et tollsted i norsk historie og i Skiens bybilde. fra 1860-tallet. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
Begrunnelse:
Tollboden fra 1861 er tegnet av byarkitekt Hother Bøttger. Den er et forholdsvis sjeldent eksempel på den tidlige historismens arkitektur i Norge, med en utforming som illuderer en borg fra middelalderen. Den formålsbygde tollboden fremstår som en markant bygning i Skiens bybilde.
Anlegget representerer en viktig statlig funksjon som har vært med på å prege byen. Utformingen og plasseringen gjenspeiler denne funksjonen. Tollboden er spesiell ved at den er oppført med både pakkhusdel og kontorlokaler i en bygning.
Opprinnelig byggherre:
Tollvesenet.
Opprinnelig arkitekt:
Hother Bøttger.
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
VERNEVURDERING
Tollboden framstår som et markant og godt bevart anlegg. Anlegget representerer en viktig statlig funksjon som har vært med på å prege byen. Utformingen og plasseringen gjenspeiler denne stillingen. Bygningen er særmerket, men den er samtidig en representant for historismen - tidens formspråk. Anlegget har stor grad av autenisitet i eksteriøret og i forhold til miljøet. Interiørene er bygget om til moderne lokaler, men deler av det opprinnelige interøret kan være bevart bak plater/belegg. Bygningen kan være aktuell for vurdering av vern gjennom fredning etter lov om kulturminner. En mulig fredning vil kunne omfatte eksteriør og de opprinnelige delene av interiøret.
Ingen egen regulering. I kommunedelplan avsatt til offentlig bygning.
Kilde:
Fortegn. over Statens Eiendomme, 1862.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)