2571626
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Forretningsgården har kulturhistoriske verdier som et tidlig eksempel på samlokalisering av flere statlige etater fra 1904, med blant annet tollbod, post, telegraf og sorenskriverkontor.
Forretnings- og leiegården fra 1891 er tegnet av arkitekt Halldor Børve. Den har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og fremstår som en tidstypisk og representativ bygning for sin tid. Forretningsgården har kulturhistoriske verdier som et tidlig eksempel på samlokalisering av flere statlige etater fra 1904, med blant annet tollbod, post, telegraf og sorenskriverkontor.
Bygningen er et fremtredende element i Porsgrunns sentrumsmiljø, der den danner torv sammen med byens rådhus og en fredet bygning fra ca 1750, Michel Seylmagers hus på sydsiden av torvet, Storgata 156. Torvets orientering mot elven gjør anlegget synlig i meget vid omkrets.
Bygningen ligger i skrånende terreng fra Storgata ned mot elva slik at underetasjen har full etasjehøyde ut mot Strandpromenaden. Har derover to fulle etasjer og loft. I loftet innredet en leilighet som er ute av bruk etter at bitrappen ble revet i 1977-79. Oppført i upusset teglmur. Bjelkelag murt i segmentbuehvelv mellom jernbjelker over underetasjen, for øvrig trebjelkelag, slik det var vanlig rundt 1891.
Markant historistisk bygård preget av Hannover-skolens nygotikk med utstrakt bruk av gavler i fasadeuttrykket. Typiske Hannover-former er spesielt den diagonalt stilte gavlen ved det ene hjørnet mot Rådhusplassen i sør, og fasadenes artikulering med risalitter, bruken av resesser i veggflatene og bruken av upusset og formstøpt rød tegl i varierte former som danner profiler og fasadeelementer, gjerne med kontrasterende glasserte tegloverlater slik som her. Typisk for tiden er dessuten bruk av jernsøyler som her også er synlige i fasadens store vinduer i 1. etasje og kan tolkes som uttrykk for datidens modernitet.
Tilbygget fra 1950 mot elven viser noen grad av tilpasning og underordning til den opprinnelige bygningen ved bruk av rød tegl, vertikale fasadeelementer og lave tak.
I 1. etasje bærer gatefasadene nå preg av endringer i vinduenes glassformater og gjenmurte døråpninger.
Materialbruk:
Dører: Helt utskiftet. Hoveddør til gate kopi etter oppr. dør.
Kommentar:
Noe tegl i øvre partier.
Eiendomshistorikk:
Porsgrunn hadde hovedtollsted for Langesundsfjorden fra 1650 da tollstedet ble flyttet fra Skien. Tollstedet lå imidlertid langt syd i byen, fra 1776 på Frednes der det fremdeles står en tidligere tollbodbygning, nå bymuseum. Dette var så tungvint for de mange kjøpmenn som holdt til lengre oppe ved elven at det til slutt ble vedtatt å besørge en mer sentral plassering.
En tomt ved Dampskipsbryggen ble innkjøpt for oppføring av ny tollbod 1899. Kort tid senere fikk man tilbud fra Porsgrunds Brændevinssamlag om å kjøpe den såkalte Reformgården på nabotomten. Bygningen ble ansett som godt skikket og dessuten var plasseringen av betydning med fri adgang til dampskipsbryggen. Reformgården ble innkjøpt og innredet på selgerens bekostning til lokaler for tollbod, post, telegraf og Gjerpen sorenskriverkontor. (St. med. nr. 10 1900-1901 og 1906/1907). Dette var et tidlig eksempel på samling av mange statlige etater i et statens hus.
Denne tollboden hadde en tid også en liten båthavn overdekket med bølgeblikk (1930, 1958, )
Tollstedet ble nedlagt i 1997 og i 1999 flyttet Statsbygg Sør inn.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Historikk:
Oppført som forretnings- og leiegård i 1891. Innkjøpt av Tollvesenet i 1904 og ominnredet til kontorer og ekspedisjonslokaler for både tollbod, post, telegraf og Gjerpen sorenskriverkontor. Utvidet med tilbygg mot elven 1949-50. I 1952-53 overtok Tollvesenet Telegrafvesenets lokaler. Etter at tollstedet var nedlagt i 1997, ble bygningen nyinnredet, pusset opp og delvis restaurert av Statsbygg Sør som flyttet inn med egen virksomhet i 1999.
Tidslinje:
1891 - Oppført som forretningsgård av Porsgrunds Brændevinssamlag og ble kalt Reformgården. Arkitekt Halldor Børve.
1904 - Innkjøpt av staten til tollbod med mer. Etter ominnredningsarbeider bekostet av selgeren, inneholdt gården følgende lokaler til bruk for Tollvesenet: I kjelleren: 3 tollpakkhus- og ekspedisjonsrom, 1 ildfast rom og 3 lagerrom, til sammen 176 kvm samt to boder til koks med mer. I 1. et.: 2 kontorer for tollkontrollør og tollassistent, 1 tollbetjentværelse og 1 vaktværelse, til sammen 81 kvm. I loftetasjen: Leilighet på 3 værelser og kjøkken som ble leid ut til en tolloppsynsmann. Posten disponerte 4 lokaler i 1. et., til sammen 118 kvm. Telegrafvesenet disponerte 5 lokaler i 2. et., til sammen ca 96 kvm samt forhall med mer og sorenskriveren i Gjerpen tre rom og et lite ildfast rom, til sammen 87 kvm. (St. med. nr. 10 1906/1907).
1917 -1918 Div. reparasjons- og forandringsarbeider i Tollvesenets og Telegrafvesenets lokaler. (St. med. nr. 10 1922).
1949 -1953 Tilbygg i en etasje på høy kjeller oppført langs fasaden mot elven 1949-50. Telegrafvesenets tidligere lokaler innredet til bruk for Tollvesenet 1952-53. (St. meld. nr. 10 1958).
1994 -1997 Tollstedet nedlagt 1. jan. 1994 og fortsatt som en filial av Skien tollsted med tre ansatte til 1997. (Statsbygg ferdigmelding nr. 570/1999).
1997 -1999 Bygningen ble rehabilitert, ombygget og delvis restaurert av Statsbygg Sør til kontorer for eget bruk. Arkitekt: Amlies arkitektkontor. Vinduer og utvendige dører var nyere og ble erstattet med kopier av de opprinnelige. Innvendige dører pusset opp og komplettert med nye kopier. Lettvegger, himlinger, gulvbelegg, bitrapp med mer revet. Mye av dette var fra 1950-1980årene. Opprinnelige rominndelinger og detaljer i stor grad beholdt. Opprinnelige farger og dekor registrert som utgangspunkt for ny og delvis justert fargesetting. Brystpaneler reparert. Enkelte utsmykkete tak restaurert, et rekonstruert. Nye VVS- og tekniske anlegg, ny heis, fullsprinkling. (Statsbygg ferdigmelding nr. 570/1999).
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare bygningen som eksempel på en forretningsgård fra 1890-tallet, senere brukt som tollsted og som er en kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig bygning i norsk historie og Porsgrunns bybilde. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur.
Formålet med fredningen er å bevare Porsgrunn tidligere tollsted som en kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig bygning i norsk historie og i Porsgrunns bybilde.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Forretnings- og leiegården fra 1891 er tegnet av arkitekt Halldor Børve. Den har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og fremstår som en tidstypisk og representativ bygning for sin tid. Forretningsgården har kulturhistoriske verdier som et tidlig eksempel på samlokalisering av flere statlige etater fra 1904, med blant annet tollbod, post, telegraf og sorenskriverkontor.
Bygningen ble opprinnelig oppført som forretnings- og leiegården i 1891, og tatt i bruk som tollbod fra 1904. Bygningen har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi som eksempel på en påkostet bygning for sin tid. Den fremstår som en tidstypisk og representativ bygning og har en betydningsfull plassering ved torget vis a vis rådhuset i Porsgrunn. Bygningen er oppført i en historiserende, nygotisk stil, representativ for perioden, og er samtidig et spesielt og påkostet bygg som utmerker seg i forhold til detaljering, bruk av tegl og med høy håndverksmessig kvalitet. Bygningen er godt bevart og det er også bevart viktige elementer innvendig, der flere av rommene blant annet har rikt utformet brystpanel og himling. Arkitekt er Halldor Børve.
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
VERNEVURDERING
Bygningen er av høy kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Den ble ikke oppført som tollbod, men knyttes til tollvesenets virke i byen. Bygningen er representativ for perioden, og samtidig et spesielt og påkostet bygg som utmerker seg i forhold til detaljering, bruk av tegl og med høy håndverksmessig kvalitet. Det er godt bevart og det er også bevart viktige elementer innvendig.
Som følge av en kulturminnevurdering er det sannsynlig at anlegget blir fredet etter lov om kulturminner. Ved en slik fredning vil sansynligvis også de opprinnelige delene av interiørene inngå.
Opprinnelig byggherre:
Porsgrunds Brændevinssamlag
Opprinnelig arkitekt:
Haldor Børve
Kilde:
Entra verneplan
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Porsgrunn tollbygning / Forretningsgård
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)