2571628
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Tollbodens bygning fra 1907 bestående av kontorbygning og
pakkhusfløy som forlengelse mot nord, er et påkostet formålsbygg og fremstår som en monumental og representativ bygning, og et vesentlig innslag i Stavangers bybilde. Tollboden er oppført i en historiserende
stil, preget av jugendstil og nybarokk. Arkitektonisk og stilmessig er anlegget av høy kvalitet og framstår som representativ for perioden. Schak Bull er arkitekt.
Tollboden ligger ytterst i Stavangers gamle havn, Vågen. Tomten var fylt ut foran eldre sjøhus og gatebebyggelse og var meget strategisk plassert for god kontroll med skipsfart og omlasting i havnen. Nærmeste nabo er byens gamle storhotell, Victoria, som var oppført få år før tollboden og også røper dette stedets store betydning i byen og for kommunikasjonen på denne tiden. For øvrig består området av blandet eldre og nyere bebyggelse.
Skansekaien og Skagenkaien ved Tollboden er blitt fortøyningsplass for byens veteranskip.
Fra enhetsbeskrivelsen:
Anlegget består av en hovedbygning i syd med kontorer og en lavere pakkhusbygning i nord. Kontordelen er i 2 ½ etasje på høy sokkeletasje som er forblendet med naturstein mens de øvrige vegger er i pusset teglmur. Gesimser, hjørnemarkeringer og vindusomramminger er utført i upusset tegl. Pakkhusdelen er i en etasje med samme materialbruk.
Begge hovedvolumene i anlegget brytes opp av arker, tårn og sprang i vegglivet som gir stor variasjon i formene. Kraftige blindarkader markerer gesimsene. Stilmessig tilhører bygningen 1800-tallets nord-europeiske historisme med blandet stilmessig innhold som kan karakteriseres som rundbuestil med både romanske og senmiddelalderske detaljer. Hovedinngangen til kontorene markeres med en kraftig buet portalform som er typisk for periodens nybarokk og jugendstil. På frontfasaden er murankrene utformet som årstallet 1905 samt kong Haakons emblem. I pakkhusdelen gir arker for lasteportene til pakkhusloftet liv til bygningskropp og takflater.
Innvendig er utstilt et stort klebersteinsrelieff av riksvåpenet som aldri ble oppsatt på sin tiltenkte plass mellom vinduene over hovedinngangen. Trolig skyldes dette at det var hugget før det kom en ny standard for utformingen av rikets våpen på høsten i 1905. Det var derfor ikke lenger passende å sette dette opp på bygningens fasade. (Bjørn Bratbak: Riksvåpenet som ble bortgjemt, Stavanger Museum årbok 1989).
Materialer:
Vindu: Delvis utskiftet. Gamle jernvinduer bevart i pakkhus.
Dører: Delvis utskiftet. Noen gamle dører bevart i pakkhus.
Kommentar:
Trolig teglmur med utvendig natursteinsforblending.
Historikk:
Anlegget ble tegnet av den kjente Bergens-arkitekten Schak Bull og ble oppført 1904-07. Det består av tollbod og pakkhus. De to delene er sammenbygget på rekke med et mindre gjennomkjøringsbygg mellom, den såkalte garasjen.
Ved en større rehabilitering av kontordelen i 1989 ble det angivelig lagt vekt på å bevare opprinnelig eksteriør og interiør samt materialbruk. Det later til at dette først og fremst gjelder eksteriøret og innvendig trappehall, mens kontorene har lite igjen av opprinnelig innredning og detaljering.
Ved innredningen av pakkhuset til restaurant i 2004 er det lagt vekt på eksponering av opprinnelige konstruksjoner mens nye tilføyelser er utført i et strengt modernistisk formspråk.
Tidslinje:
1904 -1907 Oppført i pusset tegl i to etasjer på høy kjeller og med høy loftsetasje. Hovedbygningen inneholdt fra begynnelsen: 11 værelser i 1. etg., 10 værelser i 2. et., 7 rom i loftsetasjen og i kjelleren 5 rom foruten priveter og vasker. (St. med. nr. 10 1913). Det var i hovedsak planlagt vaktstuer og lokaler for oppsynsmenn, betjenter og assistenter i 1. et. og kontorer for inspektør, overtollbetjent, kontrollør og kasserervirksomheten i 2. et. I underetasjen var det pakkhusrom og varebehandlingsrom. Pakkhusdelen hadde i 1. et. et større pakkhusrom og 5 mindre varebehandlings og innpakningsrom, mens det på loftet skulle være et større pakkhusrom. Dessuten et pakkhusrom i mellombygget mot hovedbygningen. (Påskrifter på ark. Schak Bulls tegninger 20.3.1903.)
1922 - Bad innlagt (St. med. nr. 10 1925).
1955 - Vaktmesterleilighet innredet i loftsetasjen bestående av stue, kjøkken, bad, alkove m.v. Loftet inneholdt nå dessuten 5 værelser og bad. (St. meld. nr. 10 1958).
1988 1989 Hele tollboddelen oppusset og rehabilitert utvendig og innvendig. Fasadene rehabilitert og utvendige beslag fornyet i kobber. Nye vinduer med isolerglass og delvis med støystopp, tilnærmet opprinnelig utforming. Trapperom rehabilitert og tilbakeført til opprinnelig utforming (farger og eksponering av bindingsverk er neppe opprinnelig). Delvis nye rominndelinger, og mye nye kledninger (inkl. en del nye brystpaneler), listverk og senkete himlinger i kontorene. Ny hydraulisk heis i gammel sjakt. Nye VVS-, ventilasjons- og elektrisk anlegg. Kantine innredet i 3 etasje (nedre loft). En del nye innvendige dører, spesielt i 3. etasje. (Registreringer ved befaring 2008 og Ferdigmelding Statens bygge- og eiendomsdirektorat 356, prosjektnr. 88005, 1989.)
1999 - Etasjeskille innlagt i garasjen (mellombygget mellom hovedbygning og pakkhus) som tidligere var åpent helt til loftet. (Opplyst ved befaring 2008.)
2001 - Ny publikumsekspedisjon i hovedbygningen innredet i underetasjen med trappefri adkomst fra bakkeplan på kaisiden etablert ved terrengjustering. Innvendig ble fallende gulv opprettet og lettvegger montert. Trappefri adkomst videre via heis (fra 1989) opp til øvrige etasjer. Job arkitekter. (Brev fra Riksantikvaren til Stavanger kommune 4.12.2000.)
2003 -2004 Innredet til restaurant med scene og med en større skjermet terrasse for uteservering på utsiden. Planer utarbeidet i samråd med Riksantikvaren som forutsatte bygningen behandlet som om den var fredet. Brandsberg-Dahls Arkitektkontor AS. (Korrespondanse i Riksantikvarens arkiv).
Eiendomshistorikk:
Stavanger har en lang historie som tollsted, og hadde egen ansatt toller allerede fra 1620, beskrevet som "en velhavende Borger af Staden". Det antas at dette var Nils Thrane som tidligere hadde forpaktet tollen i Stavanger len. Christen Thrane var siseforpakter i 1620 og toller frem til 1642. Han ble betegnet som byens rikeste og mest fremtredende mann. Det antas at både forpaktere og tollere på 16- og 17-hundretallet holdt kontorplass i egne eiendommer. Før den tid ble tolloppkrevingen foretatt av byfogden I begynnelsen av 1840-årene bygde staten egen tollbod, en bygning som fortsatt står, litt lengre inn på den andre siden av Vågen. Den ble tegnet av Chr. H. Grosch, som også tegnet tollboden i Kristiansand. Etter hvert som virksomheten økte ble anlegget for lite, og en ny tollbod ble planlagt på den nåværende tomten på Skansekaien som da var byens viktigste losseplass for stykkgods fra utlandet.
Den nåværende tomten, Skansegaten 2, ble anskaffet ved makeskifte med Stavanger kommune i 1898 og besto av det bebygde areal 1590 kvm (St. med. nr. 10 1913). Kommunen overtok tollvesenets tidligere eiendommer med bl.a. de fremdeles bevarte tollbodbygningene fra 1840 og 1860 på den andre siden av Vågen der den gamle hovedbygningen lenge har vært kontor for havnevesenet. Pakkhuset ved siden av ble påbygget en etasje og brukt i byens hermetikkindustri som del av Stavanger Preservering.
Tollvesenet fylte hele den nye bygningen på Skansekaien med sin virksomhet fra den sto ferdig i 1907. I 1975 flyttet tollerne ut av pakkhuset, og det ble deretter drevet som privat lager til ca 1992. Det ble i noen år brukt til forskjellige kulturaktiviteter før det ble innredet til restaurant. Restaurant Hall Toll åpnet her i november 2004.
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000.
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Stavanger tollsted som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig bygningskompleks i norsk historie og i Stavangers bybilde fra tidlig 1900-tall. Fredningen skal sikre bygningskompleksets arkitektur.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Tollbodens bygning fra 1907 bestående av kontorbygning og pakkhusfløy som forlengelse mot nord, er et påkostet formålsbygg og fremstår som en monumental og representativ bygning, og et vesentlig innslag i Stavangers bybilde. Tollboden er oppført i en historiserende stil, preget av jugendstil og nybarokk. Arkitektonisk og stilmessig er anlegget av høy kvalitet og framstår som representativ for perioden.
I interiøret er det flere rom med bevarte detaljer, spesielt entre og trappehall har rikt utformete interiører. Bygningen har videre stor kulturhistorisk og tollhistorisk verdi da den symboliserer tollvesenets betydning i utviklingen av Norge fra 1800-tallet og fremover. Tollboden er et påkostet anlegg, som skal synliggjøre soliditet og trygghet. Schak Bull er arkitekt.
Opprinnelig arkitekt:
Schak Bull er arkitekt.
Opprinnelig byggherre:
Tollvesenet.
Merknader:
1905: Schak Bull
1989: NIL Gisle Carlsen
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
Behandles som om den var adminsitrativt fredet av Riksantikvaren.
Regulering til spesialområde bevaring etter pbl er til politisk behandling.
Framstår som et markant og godt bevart anlegg i miljøet. Representerer en viktig statlig funksjon som har vært med på å prege byen gjennom mange år. Utformingen og plasseringen gjenspeiler denne stillingen. Anlegget er også et av statens påkostede funksjonsbygg oppført rett etter unionsoppløsningen. Arkitektonisk og stilmessig er anlegget av høy kvalitet og framstår som representativ for perioden. Anlegget har både høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Bygningen kan være aktuell for vurdering av vern gjennom fredning etter lov om kulturminner.
Regulering til politisk behandling, plan nr. 1872;
Tollbod: Offentlig/allmennyttig
Tollpakkhus: Allmennyttig/næring
Begge: Spesialområde bevaring
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Stavanger tollsted / pakkhus
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)