2571629
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Tollboden fra rundt 1760 er et formålsbygg for sin tid og fremstår som en meget representativ bygning og et vesentlig innslag i Bergens bybilde. Bygningen har en sentral plassering i by- og havnebildet.
Tollboden ligger innerst i en større hop som ble anlagt samtidig med tollboden. Hopen åpner seg ut mot Vågen og Bergenhus på den andre siden og ligger dessuten i synskontakt med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. På landsiden ligger bygningen som nedre avslutning av Tollbodallmenningen som ble anlagt samtidig med bygningen etter bybrannen i 1756. Både tollboden og hele det omgivende bygningmiljøet ble sterkt skadet ved eksplosjon og brann 20. april 1944. Tollboden og Nordre pakkhus med havnelageret i vinkel mot nord ble istandsatt mens den øvrige bebyggelsen ble fullstendig fornyet i nye former og store dimensjoner. Denne nye bebyggelsen utgjør et forholdsvis helhetlig bygningsmiljø med høy utnyttelsesgrad fra rundt 1950 med enkelte senere endringer og tilføyelser.
Bygningsbeskrivelse:
Anlegget ble oppført i to etasjer med valmet tak med svai og pyntegavl mot sjøen. Originaltegningene viser at det også var planlagt tilsvarende gavl mot landsiden, dette ble ikke gjennomført. Det var også planlagt takarker på alle sider. Heller ikke dette ble gjennomført. I gavlen sees i dag opphøyete steinpartier. Her skulle det hugges relieffer med figurene Merkur, Justitia og kongekrone over Chr. 7s monogram, men bare steinblokkene kom på plass. I første etasje er det en gjennomgående portåpning. Det var opprinnelig flere dører på langsidene. Langveggene er oppdelt i tre like flater ved hjelp av et ca 10 m fremskutt midtparti ("midt-risalitten") Båndgesimsen rundt hele bygningen som deler veggenes høyde i to like store deler, samsvaret mellom midt-risalittens bredde og høyden til toppen av prydegavlen og den kraftige utfallende takgesimsen, alt dette hører barokken til. Dette gir bygget et helhetspreg av symmetri og monumentalitet.
Etter gjenoppbygging etter krigsskade er dekker og takkonstruksjon utført i armert betong. Noen av arkene fra de opprinnelige tegningene ble etablert. Innvendig ble det særlig lagt vekt på utformingene og materialbruken i vestibylen i 2. etasje hvor det er panelt med Oregon pine og gulvet er dekket med marmorfliser. Også bakveggen på tollkasserererens ekspedisjonslokaler (2. et. søndre del) har slik panel. Interiøret framstår som typisk fra perioden og har høy kvalitet i utforming, materialbruk og håndverksmessig utførelse.
Eiendomshistorikk:
Bergen var fram til 1830-årene Norges største by og spilte en viktig rolle, ikke minst i forhold til handel. Før 1563 var det kongens sysselmenn på Bergenhus slott som innkrevde toll og avgifter fra alle tollsteder. Da ble tolladministrasjonen utskilt fra andre myndigheter, og det ble ansatt en toller, og det antas at han fortsatt holdt til på Bergenhus. Betegnelsen tollbod ble første gang nevnt i 1564 og den lå ved Rosenkrantz tårn. Den ble beskrevet som "nogenlunde brøstferdig og av idel gammel tømmer". men var i bruk fram til ca 1651.
Første tollbod på nåværende tomt på Strandsiden av Vågen ble oppført i 1651 og sto fram til hele bydelen brant i 1756. Denne tollboden var oppført i tømmer i to etasjer og sto på et bolverk som stakk ut i Vågen, godt utenfor byborgernes tilgrensende sjøboder slik at det var godt oversyn over virksomheten i havnen. Bygningen var kjent for å være den største og anseligste tømmerbygningen i byen. En gammel tegning viser svalganger langs nordre langside i begge etasjer. I første etasje var det vaktstue i enden ut mot vannet, mens resten av etasjen besto av pakkboder. I annen etasje var det både skriverstuer og leilighet for generaltollforvalteren. (Hilbrandt Meyer: Bergens beskrivelse 1764, utg. 1904).
Etter brannnen i 1856, gikk byens ledende menn med stiftsamtmann Ulrik Fredrik de Cicignon i spissen snart i gang med å planlegge en ny tollbod. Cicignon engasjerte en tysk arkitekt, Johan Joachim Reichborn (1715-1783). Han var født i Hamburg, men ble værende i Bergen og regnes som Norges første faglærte arkitekt. Han ble engasjert til å bygge opp igjen Bergen etter bybrannen. Hans mest kjente verk er Nykirken og Tollboden.
Den nåværende tollboden ble oppført 1758-63, noe lengre inn fra Vågen enn det nedbrente anlegget. Rester av de gamle bolverkene ble fjernet og den nye tollboden oppført på bolverk oppfylt med stein. På sjøsiden ble det laget en skjermet havn i form av en hop med kaianlegg på tre sider. Dette kaianlegget er senere forlenget utover i Vågen og erstattet av steinkaier og større utfyllinger. Anlegget har tidligere hatt pakkhus langs begge sider av hopen (Søndre og Nordre pakkhus). Disse pakkhusene er oppført, endret, forlenget og fornyet til forskjellige tider. Eldste del av det nåværende Nordre pakkhus ble oppført i 1908. Det ble forlenget vestover i 1919 og i 1920-23 med en 3 etasjers fløy i vinkel som i begynnelsen inneholdt lokaler for Tollvesenet og pakkrom til utleie. (St. med. nr. 10 1932). Hele dette Nordre pakkhus med havnelager er senere solgt til Bergen Havnevesen. Søndre pakkhus ble totalskadet i brann i 1960, og restene ble revet få år etterpå.
Tollbodkaiene ble overdratt til Bergen havnevesen 1914, med bruksrett og fri tomt til pakkhus mv. for Tollvesenet (St. med. nr. 10 1913.)
Entra Eiendom overtok eiendommen ved opprettelsen av selskapet fra 1. juli 2000. Den brukes i 2008 som kontorer for Bergen tollsted som også leier lokaler av havnevesenet i Nordre pakkhus. Det arbeides med planer om gjenoppføring av Søndre pakkhus.
Historikk:
Oppført som tollbod 1758-63 med pakkhus i søndre del av 1 etasje og kontorer i etasjen over. Bygningen er oppført i det som kalles nordtysk senbarokk, velkjent fra mange herregårder i Nord-Tyskland og i Danmark.
Nordre del var fra begynnelsen av leilighet for tollforvalteren i begge etasjer, og leiligheten ble etter hvert utvidet til en større del av 2. etasje der flere kontorer ble fortrengt til Søndre pakkhus. Fra 1860-årene ble leiligheten innskrenket og i 1902 fjernet.
Bygningen ble fullstendig utbrent ved eksplosjonsulykken på Vågen i 1944, og ble etter langvarige diskusjoner gjenreist 1952-54 i tilnærmet opprinnelig utforming, men med helt ny innredning i moderne stil og etter tidens nye funksjonskrav uten forsøk på gjenskapning av historisk innredning. Arkitekt Johan Lindstrøm.
Tidslinje:
1758 -1763 Bygningen oppført 1760-61 og tekket, deretter innredet. Oppført av pusset gråstein i to etasjer med kjøreport gjennom midten av underetasjen. Arkitekt Johan Joachim Reichborn. Originaltegning viser at det skulle være leilighet for tollforvalteren gjennom begge etasjer i nordre del og lokaler for tollbodens virksomheter i søndre del. Det var planlagt følgende romfordeling: 1. et. delt av et portrom med 3 pakkboder på sydsiden, alle med egen inngangsdør utenfra, mens det på nordsiden var kjøkken, spiskammer og to kjellere med inngang fra husets begge langsider. Dessuten var her markert to rom som losji for overbetjent og underbetjenter som sammen med et stempelkammer hadde inngang fra langsiden mot Vågen. I 2. et. vises ti kontorer og et trapperom organisert på begge sider av en midtkorridor gjennom ca 2/3 av bygningens søndre del. Egen trappeoppgang førte fra portrom opp til kontorene. I nordre del var boligens stue, dagligstue, store sal og ene soverom, organisert rundt en mindre gang der egen trapp førte opp fra inngangsdøren på vestre langside som betjente både kjøkkenet i 1. et. og resten av boligen i 2. et. Planen hadde således en klar funksjonsdeling mellom bolig og virksomhetsdel. Dessuten var det dørforbindelse både mellom boligens gang og kontorkorridoren i 2. et. der tollforvalteren også hadde dør mellom sitt kontor og stuen.
1821 - Reparasjon (omtalt uten spesifikasjon i St. Prp. No. 12 1859-60).
1826 - Inneholdt nå: I 1. et.: 3 store pakk-kjellere og en fjerde som var husholdningskjeller for tollinspektøren. Dessuten 3 værelser og kjøkken som tilhørte inspektørens leilighet. I 2. et.: 16 værelser hvorav 6 var kontorer for inspektøren og kassereren, og 10 beboddes av tollinspektøren. (Beskrivelse over Statens Eiendomme, Chra. 1827.)
1843 - 2 av værelsene i 1 et. tilhørende inspektørleiligheten spesifiseres nå til tjenerværelser. Til huset hørte et lite skur av bindingsverk inneholdende vaskehus med mer (i 1862 nevnes her 2 latriner), og dessuten en liten have. (Fortegnelse og beskrivelse over Statens Eiendomme, Chra. 1845.)
1856 -1858 Omfattende reparasjoner og oppussing. Taket og murer reparert og alle vinduer i 2. et. skiftet ut. Hovedreparasjon av kontorene og oppussing av leiligheten med oppganger. Bl.a. ble det lagt nye gulv i 2. et., delvis med utskifting av bjelker, vegglerret skiftet ut og himlinger reparert. Arbeidene ledet av arkitekt Hans Kaas. (St. Prp. No. 12 1859-60).
1864 -1865 Kontorene og vaktstuene for overtollbetjenter, undertollbetjenter og rorskarer flyttet fra søndre pakkhus for å avgi rom til pakkboder og unngå fortsatt brannfare ved oppvarming der. Nye kontor- og vaktlokaler ble innredet i 1. et. i tollbodens nordre del som tidligere hadde hørt til tollinspektørens bolig. (St. Prp. No. 4D 1862-63, s. 50-54 og No. 20 1884).
1880 - Taket var i 1880 i dårlig stand. De ildfaste kjellerrom bruktes nå til oppbevaring av flytende varer. (Sth. Prp. No. 20 1884).
1888 -1889 Hovedreparasjon av taket. (Sth. Prp. No. 48 1892).
1896 - Taket i dårlig stand og trenger jevnlig utbedringer (St. Med. No. 10 1898).
1902 - Inspektørleiligheten i 2 et. tatt i bruk til kontorer og ekspedisjonsrom og nødvendige innredningsarbeider utført for kr. 1500. (Sth. med. Nr. 10 1906/1907).
1904 - Et lite vedhus nevnt i 1898 er revet i 1904 for å skaffe innkjøring til tollbodkaiene på hovedbygningens nordside. (St. med. nr. 10 1913.)
1911 - Det var nå lager for flytende varer i 1. et. og vaktlokaler og garderober for oppsynspersonalet. I 2. et. var det korridor gjennom hele bygningen (slik det trolig alltid hadde vært) og 14 værelser som alle ble brukt til kontorer. (St. med. nr. 10 1913.)
1930 - Nå omtales (uten datering) toalettrom, bad, garderobeskap m.v. i underetasjen, og på loftet arkivrom og garderobeskap for tolloppsynsmennene. (St. med. nr. 10 1932.)
1944 - Bygningen utbrent etter eksplosjonen på Bergen havn 20.4.1944. Bare murveggene sto igjen, og de ble betegnet som i mindre god forfatning i 1947 (St. meld. nr. 10 1949).
1952 -1954 Nyoppført i henhold til Stortingets beslutninger 9.5.1949, 6.6.1951 og 12.5.1952. De gamle veggmurene reparert og gjenbrukt, den tidligere takformen gjenskapt med en moderne betongkonstruksjon. To etasjer, loftetasje, kjeller til sentralfyringsanlegg. Ble nå benyttet til kontorer for tollkammer og stedlig revisjon og til rom for vaktstyrken m.m. (St. meld. nr. 10 1958). Ny planløsning og innredning i sin tids stil ut i fra Tollvesenets krav til en helt moderne innredning uten forsøk på gjenskapning av eldre forhold. Nye inngangsdører midt i portrommet. På sydsiden vaktrom, hvilerom, garderober, toalett, tekjøkken og dusj. På nordsiden hovedinngang til administrasjonsavdelingen med kontorer for pakkhusforvalteren etc. i 1. et. I 2. et. en større vestibyle med kassererkontor på sydsiden og distriktsjefkontor med ekspedisjon og birom på nordsiden. Arkitekt Johan Lindstrøm. (Byggekunst 1957 nr. 4 s 104-105).
2004 - Innvendig oppussing i 1. et. med overflatebehandling av treverk, maling etc. Noen lettvegger innsatt i samme stil som de tidligere i 2. et. (Opplyst ved befaring 2008.)
2006 - Ventilasjonsanlegg montert i hele huset, skjult over nye himlinger. Vifterom på øvre loft. (Opplyst ved befaring 2008.)
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Bergen tollsted som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig bygning.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å bevare interiøret fra gjenoppbyggingen i 1954, med rominndeling, opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Tollboden fra rundt 1760 er et påkostet formålsbygg for sin tid og fremstår som en meget representativ bygning og et vesentlig innslag i Bergens bybilde. Bygningen har en sentral plassering i by- og havnebildet. Tollvirksomheten i byen er knyttet til byens handelsvirksomhet og representerer en viktig statlig funksjon. Bygningen er oppført i senbarokk stil, og til tross for at den fikk omfattende skader etter eksplosjonsulykken på Vågen i 1944 og senere ble gjenoppbygget, er den fremdeles et hovedverk i periodens arkitekturhistorie i Norge. Den opprinnelige bygningen er tegnet av arkitekt Johan Joachim Reichborn. Johan Lindstrøm var arkitekt ved gjenreisingen på 1950-tallet. Innredningen fra 1954 er et meget markant uttrykk for sin tid og er av høy kvalitet både som form, i materialvalg og i håndverksmessig utførelse. Bygningen ble administrativt fredet i 1934.
Kommentar fra SKE:
Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi
VERNEVURDERING
Anlegget representerer bebyggelsen i Bergen etter bybrannen i 1756 og er tegnet av en av Norge første arkitekter, som fikk mye å si for Bergen. Bygningen er en god representant for datidens stilretning. Bygningen har en sentral plassering i by- og havnebildet. Bergen har gjennom mange år vært en svært viktig handelsby – Norges viktigste i lang tid. Tollvirksomheten i byen er knyttet til byens handelsvirksomhet og representerer en viktig statlig funksjon. Utformingen og den dominerende plasseringen på havna gjenspeiler denne stillingen. Det at man etter krigen valgte å gjenoppbygg bygget understreker byggets kulturhistoriske og arkitekturhistoriske betydning og at det var en levende bevissthet knyttet til dette.
Interiørene stammer i sin helhet fra etterkrigsperioden. Deler av interiøret framstår som av høy formmessig og håndverksmessig kvalitet og representerer periodens innredningsstil.
Bygningen kan være aktuell for vurdering av vern gjennom fredning etter lov om kulturminner. Også det nyere interiøret kan være aktuelt i denne sammenheng.
Reguleringsplansformål (1946); Tollbod.
Kommunedelplan Sentrum (2001); Offentlig formål, Byutviklingsområde C.
Byggeår:
1758-1763
Merknader fra SKE:
Arkitekt:
1759: Johan Joachim Reichborn
1946: Johan Lindstrøm (gjenoppbygging)
Kilde:
Hilbrandt Meyer 1764.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)