2573423
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Bakgrunn
Vardåsen i Asker ble oppført som tuberkulosesanatorium for Oslo kommune i 1923, og virksomheten ble opprettholdt frem til 1969. Dette var det største norske sanatoriet og hadde hele 273 plasser i 1930 mens nr 2, Vensmoen i Saltdal hadde 158. Kristian Biong var arkitekten for anlegget og Vardåsen fremstår med sin historismepregede mursteinsarkitektur som det siste skuddene på stammen til de store skandinaviske rådhusarkitektene. Det praktfulle, men ved byggetidspunktet egentlig foreldede, tårnet skal ha vært inspirert av domkirketårnet i Oslo. Foran sykehuset var det en 125m lang paviljong, eller kuringshall, der pasientene lå for å få sol og frisk luft. I skråningen over sykehuset ble det bygd medarbeiderboliger, bl.a en praktfull direktørbolig. Det ble også bygd en rekke sekundærbygg, f.eks et krematorium og en transformatorstasjon. Det ble også oppført et barnesanatorium i 1927 på den samme tomta, men dette er nå revet. Omtrent samtidig ble også eiendommen Odden innkjøpt for å romme Bleikøya sanatorium.
Dagens situasjon
Vardåsen fungerer i dag som alderspsykiatrisk avdeling, underlagt naboinstitusjonen Dikemark. Det er i dag så å si bare den gamle hovedbygningen, og en liten trafokiosk ved oppkjørselen, som representerer det gamle sanatoriemiljøet. Barnesanatoriet lenger opp i skråningen er brent, kuringshallene revet, eiendommen Odden og de gamle boligene er solgt ut. I kulturhistorisk forstand er særlig boligene i skråningen bak anlegget likevel en verdifull del av det gamle miljøet. Vinduer og dører er skiftet ut, men hovedformen er intakt og så vidt vites uten senere endringer eller tilbygg. Selve murarkitekturen og tårnet på Vardåsen har en meget høy arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Autentisiteten i fasader og takflater er høy, mens interiørene er svært endret. Til kvalitetene ved anlegget hører et vakkert kulturlandskap.
Fra SKE (eiendomshistorikk):
1915: En kommunal innstilling konkluderte med at Oslo burde oppføre et eget sanatorium.
1917: En byggekomité ble nedsatt. Oppdraget ble gitt til arkitekt Biong.
1918: Byggearbeiden igangsatt.
1923: Første byggetrinn, Hovedsanatoriet (senere Nedre Vardåsen), med 136 plasser, ferdigstilt.
1925: Privatboligen Odden innredet til barnesykehus med 26 plasser.
1927: En egen barneavdeling ferdigstilt, Barnesanatoriet (senere Øvre Vardåsen) , med 95 plasser.
1953: Internat oppført mellom Nedre og Øvre Åsen.
1960: Kurhallene nedbrent.
1970: Dikemark overtok Vardåsen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hovedbygningen på Vardåsen er oppført med T-formet grunnplan, med en opprinnelig pasientfløy mot syd og en økonomifløy mot nord. Pasientfløyen hadde tre like etasjer med midtkorridor, en manns- og en kvinneside, med pasientrommene mot syd og vaskerom, etc, mot nord. I sokkelen kontorrom mot syd. I hver ende av korridoren var det også hybel for ansvarlig sykepleier, altså seks i alt. I overgangen til nordfløyen ligger det store tårnet, oppført med Oslo domkirkes tårn som forbilde. Her er hovedinngangen og det store trappehuset som binder sammen fløyene og etasjene. Økonomiavdelingen rommet opprinnelig vaskeri, bakeri og maskinverksted i underetasjen og i 1. etasje blant annet kjøkken, spisesal og forsamlingssal for pasientene. I annen etasje spiserom og dagligrom for personalet, og lenger opp innkvarteringen av kvinnelig personale. Mens anlegget ellers er tilnærmet symmetrisk har nordfløyen et tilbygg mot øst som blant annet rommer forsamlingssalen. Ytterveggene er i håndbanket tegl og med dekorative detaljer i granitt. Annen dekor er utført som recesser i teglmuringen, eller med kortsidene av teglet stikkende noe utenfor fasadelivet. Murverket er gjennomgående av høy arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Taket er valmet, skiferkledt og med dekorative takoppløft. Tårnet har kobberkledning med utpreget barokkkarakter. Vinduene var opprinnelig av type krysspost, men kunne ha tre rammer i bredden. Trafokiosken ved inngangen, er oppført i samme stil som sykehuset ellers. De gamle grindstolpene med smijernslykter ved inngangen og noen støttemurer er også bevart.
Fra SKE (historikk enkeltminne):
Hovedbygningen ble påbegynt i 1918, og sto ferdig 1923. Interiøret har vært gjenstand for relativt omfattende endringer. Eksteriøret er i hovedsak godt bevart med unntak av vinduene som er skiftet ut, trolig omkring 1970.
Fra SKE (litteratur):
Historien om Vardåsen sanatorium v/Alexander Tuxen (1973)
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Nedre Vardåsen / 65 Vardåsen Nedre Slottsberget
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)