2582969
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Vinkelformet bygning i pusset tegl med valmtak, tekket med rød, krum tegl. Bygningen avslutter Kongens gate mot vollene og Ila kirke. Huset er et viktig og tradisjonsrikt innslag i miljøet ved Kongens og Dronningens bastioner og har stor arkitekturhistorisk verdi. Tidligere fluktet terrenget utenfor med bygningens forhall, men da deler av det gamle skanseverket ble fjernet i 1901, fikk bygningen sitt nåværende høye sokkelpartiet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vinkelformet bygning i to etasjer av pusset tegl med valmtak, tekket med rød, krum tegl. Gatesidens fire takluker skriver seg fra tidlig 1900-tall. I hovedfasaden står overetasjen slette vegg i virkningsfull kontrast til loggiaen under. Den har arkade med fem buer innrammet av kraftig, imitert kvadermur. Et høyt horisontalbånd skiller gurtgesimsen som visuelt bærer 2. etasjes vinduer og listen som begrenser underetasjens rustikaparti. Dette løper også langs den ellers slette vestfasaden. Vindusåpningene er utformet med svakt buet overkant. Vest- og nordsiden med loggiaen har krysspostvinduer med småruter, og en del av dem har ennå midthengsling og gamle beslag. Baksidens vinduer er av ulik utforming og på enkelte sitter fremdeles gitter på plass på innsiden. Loggiaen har eldre tofløyet trefyllingsdør med glass i øvre del. Bakdøren er erstattet av en nyere type. Innefor loggiaen finnes en rommelig trappehall som de øvrige rom er disponert rundt. En stor sal opptar hele sørfløyens 2. etasje. I det nordvestre hjørneparti er også et stort rom. Forøvrig er bygningen oppdelt i større og mindre kontorer, dels sekundært avdelt. Huset har en del eldre fyllingsdører, ellers bærer interiørene preg av moderniseringer. Toløpstrappen mot Kongens gate ble oppført da forterrenget kort etter 1900 ble senket. Rekkverket her og i de fire ytre arkadeåpningene skriver seg fra den tiden og er utført av Bernt Anker Hoffmann.Forsvaret disponerte bygningen helt frem til 1997, og i vaktstua er det mange spor etter deres bruk.
Historikk SKE:
1837: En tidligere slaveribygning utgjør en del av bygningens første etasje mot Vollgata. Skansevakta inneholdt celler, kasjotter og sykestue for fangene, offisersvaktstue, soldatvaktstue rettssal etc.
1901: Kongens gate ble lagt om og deler av skansen ble fjernet. Bygningen fikk dermed sin nåværende høye sokkelparti.
1965 - 1996: Bygningen benyttet av Forsvarets distriktsmusikkorps.
1997: Bygningen ble overført NTNU.
Skansevakta ble vedtaksfredet 23.04.1927 etter Bygningsfredningsloven av 1920. Ref. Presisering av fredningsvedtaket, Riksantikvaren, 15.12.2010, og Askeladden ID: 87598-1.
Bygningen ble reist som byens hovedvakt i 1830-årene. Også før dette lå den en vaktstue på samme sted for å overvåke ferdselen gjennom Skanseporten. Bygningen ble tegnet av sjefen for Trondhjems Ingeniørdetachement, Theodor Broch. I 1831 leverte arkitekt Ole Petter Riis Høegh et fasadeutkast til vaktbygning i forbindelse med et nytt slaverianlegg. Broch bearbeidet dette
utkastet. En eldre slaveribygning utgjør 1. etasje i fløyen mot Vollgata. Den ble innredet til sykestue og ble påbygd én etasje. På mørkeloftet fantes to kasjotter. I 1842 opplyses det at hovedfløyen inneholdt forstuegang i begge etasjer, en offisersvaktstue, en soldatvaktstue, en rettssal, et offisersarrestværelse og et underoffisersrom. Fram til slutten av 1960-tallet ble
vakthuset brukt av stabssjefen, senere av brigademusikken, før bygningen ble overdratt til NTNU i 1997. Etter den tid har den vært i bruk som kontorer. På fredningstidspunktet sto det en énetasjes trebygning i forlengelsen av sidefløyen, og det var et gjerde mellom Skansevakta og Kriminalasylet.
Andre kilder:
St.meld. nr. 10 1932 side 544-545.
Bygningen er også oppført i Fortidsminneforenings årbok 1934 (s. 122).
Kerstin Gjesdahl Noach: Et byggemiljø. Trondheim 1800 - 1850. Plansje 36 (plantegning mm).
Arkitektur i 1000 år. Arkitekturguide Trondheim. 1999.
Formål og begrunnelse fra SKE:
Formålet med fredningen er å sikre Skansevakten som et bygnings- og kulturhistorisk viktig eksempel på militære vaktbygninger fra første halvdel av 1800-tallet.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Skansevakta er en viktig del av det miitærhistoriske miljøet på Kalvskinnet.
Bygningen er vedtaksfredet.
Omfang fra SKE:
Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret.
Kommentarer SKE:
- Fredning og vernedato i hht Askeladden: 23.04.1927.
- Bygningen er også oppført i FMF årbok 1934 s 122.
- Vedtaksfredet 23.04.1927 etter Bygningsfredningsloven av 1920
- Regulert til spesialområde bevaring (plan R 118ap) vedtatt 24.04.2008 av Bystyret.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon