2583097
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- HOVEDBYGNING SKE:
VERNEVURDERING:
Kommentar: plantegning etter Byggekunst 1924: Nummererte rom skulle få oppr. farger ved oppussing 2011/2012, men resultatet er omstridt. Nr. 1: Vindfang, 2: Hall, 3: Trapperom i begge hovedetasjer. Nummererte rom skulle pusses opp i oppr. farger i 2011/2012, men resultatet er omstridt. Nr. 3: Trapperom, 4: Oppr. bibliotek, 5: Oppr. garderobe, 6: Oppr. ekspedisjon, 7: Oppr. lesesal.
FAKTA:
Byggeår: 1920-1921
Reguleringsår: 2007
Merknader: Reguleringsplanen legger til rette for et magasintilbygg i forlengelsen av Hansteens bygg fra 1992 og endring i inngangssituasjonen. Ny inngang mot sør i Reimers bygg. Konserveringsbygget fra 1975 er forutsatt revet. Bunkers og traktorgarasje fra 1940-45 er forutsatt bevart.
Kilde: "Statsarkivets historie" www.statsarkivet.no/bergen/om/historie.html
Kommentar: Regulert til spes.omr. bevaring. Plannr.1872 00 00, vedtaksdato 26.03.2007.
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Mot Årstadveien har bygningskomplekset en klart artikulert og rektangulær bygningskropp, plassert med langsidene mot veien. I akse med det midtstilte inngangspartiet ligger magasinfløyen plassert innover på tomten. Bygningskroppen mot gaten rommet de administrative funksjonene, og overgangen mellom de to klart adskilte funksjonene er løst gjennom et lavere mellombygg. I møtet mellom magasinfløyen og mellombygget dannet opprinnelig ordningsrom brannskille mellom administrasjon og arkiv. Magasindelen har klart enklere arkitektonisk utformete fasader, og er høyt utnyttet gjennom sine fem etasjer med lav etasjehøyde. Den representative administrasjonsdelen er en toetasjes bygning med helvalmet tak som tydelig er inspirert av barokk Bergensarkitektur fra 1700-tallet. Arkitekt Reimers hentet i sin tid inspirasjon til hovedbygningen fra statsarkivets tidligere lokaler i den gamle Bethlehem fattigskole på Klosteret og annen eldre murbebyggelse i byen. Inngangspartiet med portalen og interiørene når en kommer inn, har innslag av romanske stiltrekk.
Materialbruk vinduer: Vinduene i magasinfløyen ble skiftet ut rundt 2000, med unntak av i kjelleren.
Materialbruk dører: Dører i kontorfløyen er opprinnelige, mer blandet i magasinfløyen.
Kommentar: Pusset innvendig.
HISTORIKK:
Sammendrag:
Statsarkivet er tegnet av Egill Reimers og sto innflyttingsklart i 1921. I 1924 fikk anlegget Houens diplom.
Bygningen var planlagt etter datidens syn på nødvendig funksjonalitet og sikkerhet, og i tett samarbeid med departementet. Bygget ble påkostet og dimensjonert for 100 år, men tok også hensyn til utvidelsesmuligheter utover denne hundreårsperioden. Arkitekt Reimers var opptatt av godt håndverksarbeid, og i pakt med datidens idealer vektla han lokal arkitektonisk forankring. Bygningen er således tydelig inspirert av Statsarkivets forrige bygning, den tidligere fattigskolen Betlehem på Klosteret (nr. 17) i Bergen og annen gammel Bergensarkitektur.
Bygningen har også innslag av nyromansk stil i inngangspartiet og hallen med hovedtrapperommet. Bakgrunnen for dette er trolig Statsarkivets opprinnelse som stiftsarkiv og at det første bispesetet i Bjørgvin var plassert i Selje kloster grunnlagt av St. Sunniva. St. Sunniva-statuetten i en nisje i trapperommet har sannsynligvis samme bakgrunn. Reimers hadde for øvrig ansvar for istandsettelse av tårnet på Selje kloster før han begynte arbeidet med Statsarkivet.
Under 2. verdenskrig ble bygningen tatt i bruk av de tyske okkupasjonsstyrekene som blant annet bygde til en bunkers mot sør.
Nytt magasintilbygg mot øst, tegnet av arkitektene Hansteen, ble oppført i 1993.
Nytt underjordisk magasinanlegg og tilbygg mot syd oppført 2010-2011. Det opprinnelige anlegget fra 1921 rehabilitert og noe ombygget 2011-2012.
Tidslinje:
1915-1920: Arkitekt Egill Reimers (1878 – 1946) fikk ansvar for utforming av nytt statsarkivbygg i Bergen.
1921: Innflytting 1. juli i nytt statsarkiv, oppført på en parsell av Årstad gård.
1924-1925: Bygningen tildelt Houens diplom (Statsarkivet i Trondheim ble utformet etter det samme arkitektonisk hovedgrepet, men med større dimensjoner i bygget).
1940-1945: Ved den tyske okkupasjonen ble Statsarkivet allerede 10.april tatt i bruk som hovedkvarter for tyske landstridskrefter på Vestlandet, og der ble også den tyske feltkrigsretten i Bergen satt.
1940- 1941: Arkivmateriale overflyttes til Bergen museum.
1980-1990: 6500 hyllemeter fylt opp. Perioden innebærer prekær plassmangel til tross for at arkivmateriale for Rogalandssaker og Sunnmøre blir sendt vekk.
1992-1993: Nybygg oppføres vegg i vegg med nordøstlig del av magasinet. Nybygget ble planlagt for 25 nye år og har plass til vel 10 000 hyllemeter (gml. del 6500). I forbindelse med oppføringen av nybygg ble arkivets ventilasjon forbedret, før dette naturlig ventilasjon. Arkitektene for nybygget var Thale og Hans-Jacob Hansteen.
2000- 2001: Vinduer i magasinfløyen skiftet pga lengre periode med fuktproblemer samtidig som de gamle vinduene av sikkerhetshensyn var for tynne. De nye vinduene er skuddsikre.
2002- 2003: Forbedringer av elektrisk anlegg.
2004-2008: Magasinreserver oppbrukt. Nye byggeplaner foreligger med planlagt oppstart sommeren 2008. Reguleringsplan ble vedtatt i 2007.
2010-2011: Magasinfløyen fra 1992 forlenget mot syd med nytt bygg for mottakssone og konserveringsavdeling. Nytt underjordisk magasin på to plan oppført i tomtens søndre del.
2011-2012: Det opprinnelige anlegget fra 1921 rehabilitert og ombygget av Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet, arkitekt: NAV AS . Ny hoved- og publikumsinngang med universell utforming fra syd inn til det tidligere ordningsrommet mellom administrasjonsfløy og magasinfløy. Ombygging for bl.a. publikumsbetjening i den opprinnelige magasinfløyen. Den opprinnelige administrasjonsfløyen rehabilitert: Utvendig silikatmaling akseptert av hensyn til klimaet (arkitekten oppgir i Byggekunst 1924 at det da ble brukt sementslemming iblandet gul oker). Vinduene rehabilitert og behandlet med pigmentert linolje. Farger rekonstruert med grunnlag i siv.ark. Jens Treiders fargearkeologiske undersøkelse (rapport av 30. desember 2010). Det historisk korrekte ved fargenyansene utvendig og innvendig etter oppussingen er omstridt. De opprinnelige publikumsrom tilbakeført til opprinnelige farger (rommene er markert i opprinnelige grunnplaner 1. og 2. etg. fra Byggekunst 1924: 1. Vindfang, 2. Hall, 3. Trapperom, 4. Bibliotek, 5. Garderobe, 6. Ekspedisjon, 7. Lesesal). Ny rødbrun linoleum lignende den opprinnelige lagt på de fleste gulv.Opprinnelige dører og vinduer brunådret som opprinnelig i de fleste rom. Kontorer og andre rom (unummererte på grunnplanene 1. og 2. etg.) malt i lysere farger enn opprinnelig etter ønsker fra brukere og byggherre.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare Statsarkivet i Bergen med kulturhistorisk og arkitektonisk verdi som representant for den bergenske monumentale arkitekturen i mellomkrigstiden, og som et viktig eksempel på formålsbygg oppført for arkivverket.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredningen av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Formål med fredning av løst inventar er å sikre de inventarstykkene som er tegnet av arkitekt Reimers for bygningen og som er listet opp under omfang, at de blir ivaretatt og at de ikke fjernes fra bygningen.
BEGRUNNELSE:
Den formålsbygde arkivbygningen er tegnet av arkitekt Egil Reimers, og utformingen er typisk for den bergenske monumentale arkitekturen i mellomkrigstiden. Bygningen er påkostet og inventaret er også tegnet av arkitekten til bygningen. Arkitekt Egill Reimers fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur for Statsarkivet i Bergen.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Statsarkivet i Bergen - Hovedbygninger
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)