2603243
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Toetasjes teaterbygning i mur, bygd i flere etapper. Saltak med valmknekk i søndre hjørne, tekket med skifer. Scenehuset er landets eldste bevarte teaterlokale. Det ble innviet i 1816 og er dermed et kulturminne fra amatørteaterets og de private selskapers periode. Fra det eldste byggetrinnet er proceniet og balkongen med sine to losjer fremdeles i behold. Teateret ligger i et småskala trehusmiljø i to etasjer typisk for Trondheims eldre bebyggelse. Bygningen er omtrent i samme høyde som nabohusrekkene på andre siden av Prinsens gate og Erling Skakkes gate. Den nye teaterbygningen som ble bygd inntil den gamle i 1997 har en langt større fysisk skala, men er tilpasset den gamle i gesimshøyden mot gaten, men den inne i kvartalet er mange etasjer høyere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Byggetrinn 1:
Opprinnelig teaterbygning fra 1816 ble oppført med murte yttervegger og etasjeskiller i tre. Takkonstruksjon er utført i tre og har tekking med skifer (opprinnelig tegl). Bærekonstruksjon galleri og balkong er utført i tre med jernsøyler. Bærekonstruksjon i foyer er utført i armert betong og er sannsynligvis fra 1947-49. Scenen er blant de få som fortsatt har skrått gulv.
Til tross for forskjellige byggeperioder fremstår bygningen sammen med Theatercaféen som enhetlig bak den felles gatefasaden fra 1890-årene. Fasadene er utført i 1890-årenes tolkning av nyklassisistisk stil og er tydelig i slekt med salongens eldre innredning. Teaterdelens gatefasade har blindvinduer som tar opp vindusformen fra Theatercafé-delen ved siden av og er fasadens dominerende element sammen med hovedinngangen med stor trapp og baldakin over. Blindvinduene har store dekorative malerier i sgrafittoteknikk fra samme tid. Det beskjedne snoreloftet fra 1913-16 markerer seg bare som oppløft i takflaten. Med sin feltinndeling med pilastre i kobberkledningen er det tilpasset den eldre fasadearkitekturen.
Historikk:
Eldste del av teatret ble oppført av Det Dramatiske Selskab i 1816. Det var en murbygning som inneholdt den nåværende teatersalongen med scene, skuespillerfoyer bak scenen og skuespillergarderober i et mindre utbygg i to etasjer på gårdsiden. Prosceniet tilsvarte i hovedsak det nåværende med to store søyler på hver side som bærer en kraftig overligger, men med annen dekor enn den nåværende. Selskapets motto var malt over koråpningen: Ei for Kunsten, men for dens Venner. I salongen var en balkong, og det var losjer på begge sider fremme ved proscenie-søylene, trolig alt sammen bevart i den nåværende salongen som har samme utstrekning som den opprinnelige. Ut i fra indisier antas at arkitekten var ingeniørmajor Nicolai Wilhelm Gedde (1779-1833) som i det minste var involvert i byggeprosessen (Noach 1975).
Bygningen og til dels salen har gjennom årene gjennomgått en rekke ombygginger og moderniseringer. I 1841-42 ble balkongen senket og det såkalte galleriet satt inn over for å skaffe flere publikumsplasser. Samtidig ble himlingen i salongen hevet. I 1858-60 ble det tilbygget en gang langs gårdsiden av salongen og en del av scenen. Samtidig ble det anlagt ny hovedinngang fra Prinsens gate med vestibyle syd for salongen og man fikk ny oppgang til balkong og galleri i det nye kafetilbygget som nå også ble oppført. I 1913-16 ble det bygget snoreloft over scenen. Nå og senere ble det bygget flere tilbygg på gårdssiden som ble revet igjen da det ble oppført nytt teater på sydsiden i 1994-97. Foyere i begge etasjer og gangene langsmed salongens gårdside ble gjennomgripende modernisert i 1947-49, og igjen ved oppføringen av det nye teaterbygget i 1990-årene da det også ble laget store åpninger i vestveggen ut mot den nye foyeren i nybygget. Disse delene fremstår nå som en blanding av disse to siste periodene med hovedformer fra 1949 og en del detaljering fra 1997.
Fredningen i 1969 hadde bakgrunn i planer om at de mest verdifulle delene av salong og proscenium skulle flyttes til et nytt teater som ble planlagt på en annen tomt. Riksantikvaren gjorde det tidlig klart at det til tross for fredningen ville være mulig å rive mange nyere deler av bygningsanlegget i tilfelle nybygg ved siden av det gamle teatret ble aktuelt. Deler av salongen kunne ikke påregnes flyttet til annet sted. (Brev fra Riksantikvaren til Trøndelag Teater 3.11.1970.)
Salongen ble reparert og restaurert til Trøndelag Teaters 50-års jubileum i 1987. Den fremstår som en blanding av de tre hovedperiodene fra 1816, 1841-42 og 1890-årene, med hovedvekt på den midterste perioden da både balkong og galleri kom på sin nåværende plass.
Det var flere forsøk med fast teaterdrift gjennom årene, men alle måtte gi opp pga. dårlig økonomi. Først med Trøndelag Teater, startet av skuespilleren Henry Gleditsch i 1937, ble det etablert varig drift.
Byggetrinn 2:
Teaterets søndre del (Theatercafeen) er oppført med murte yttervegger og etasjeskille mot loft utført som trebjelkelag. Takkonstruksjonen er i tre med skifertekking. Kjeller under den søndre delen av bygget. Kjelleren inkluderer en mindre hvelvkjeller. Teaterkafeen inneholder et galleri utført i stålkonstruksjoner.
Bygningen fremstår sammen med den eldre teaterbygningen som enhetlig bak den felles fasaden fra 1890-årene, utført i nyklassisistisk stil som er i slekt med teatersalongens eldre innredning. Fasadene domineres av store rundbuete vinduer og av hovedinngangens store trapp med baldakin over mens fløyen langs Eling Skakkes gate er blitt modernistisk. Gatefasadene gjenspeiler at salen går opp gjennom to etasjer mens vestre del av bygningen er delt i to etasjer.
I 1857/58 ble teatret forlenget mot syd frem til Erling Skakkes gt. Denne nabotomten hadde tilhørt teateret siden 1811 med et eldre hus der teatret hadde hatt bevertning og publikumsfoyer. Formålet var å bygge en sal som kunne benyttes før, under og etter teaterbesøk, i tillegg til en del mindre selskapsrom. Fløyen langs Erling Skakkes gate fikk ny, modernistisk fasade, trolig i 1947-49, og trolig ble også andre deler av bygningen da fornyet. I 1978-79 ble salen istandsatt på grunnlag av spor som en slags parafrase over kafelokaler fra 1890-årene. Fløyen for øvrig har rommet både biljard, leilighet for restauratøren og div. formål knyttet til serveringsdriften, men etter hvert heller lokaler for teatrets voksende drift fram til nytt teater sto ferdig i 1997. Da ble vestenden av sidefløyen langs Erling Skakkes gate revet vest for det opprinnelige portrommet. Samtidig ble det laget åpninger i vestre langvegg fra foyeren ut til den nye foyeren i det nye teaterbygget slik at disse kunne fungere sammen. Da ble også alle interiører i den gamle kafebygningen unntatt Theatercafé-salen pusset opp og tilpasset nybygget.
Hovedkilder for historikk:
- Noach (1975), Kerstin Gjesdahl: Et byggemiljø. Trondheim 1800-1850.
- Nordvik (1978), Martin: -at bevare et teater for byen.
- Hegard (1986), Tonte: Fredede hus og anlegg. Sør-Trøndelag.
- Indergaard (1995), Jan-Emil: Trøndelag Teaters bygning(er) -- en historikk, manuskr. i Tr.lag Teater.
- Statsbygg ferdigmelding 534/1997.
- Div. opplysninger innlagt i databasen av Trøndelag Teater.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Trøndelag Teater - Byggetrinn 1 og 2