2886375
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- To etasjes bygning med delvis innredet loft i hovedfløy og sidefløy. Ytre sidebygning mot vest har 1½ etasje, bryggerhus / uthus mot gårdsrom i en etasje. Hovedkonstruksjon er lafteverk med innslag av utmurt bindingsverk i skillevegger og i uthus. Bindingsverk i skur. Bruddsteinsgrunnmur. Tømrede vegger og vegger i bindingsverk utvendig panelt, innvendig dels panelt, delt platekledt. Delvis valmet tak (hovedbygning) og delvis saltak i den sammenhengende takflaten rundt det indre tunet. Pulttak over uthusbygning / byggerhus mot vest i indre gårdsrom. Alle tak tekket med takstein av tegl. 10 Teglsteinspiper.
Opprinnelig funksjon: Uthus for gjestgiveriet på Indre Horten, bolig for arbeidere ved verftet.
Kommentar: Anlegget som helhet har betydelig pedagogisk- og historiefortellende verdi. Deler av bygningene var opprinnelig uthus med tilknytning til det gamle ferge- og gjestgiverstedet på Horten. Disse bygningene dannet utgangspunktet for den eldste del av marinestasjonen. Anlegget fikk sin nåværende hovedutforming rundt 1825. Ombygning og senere bruksendringer forteller om Marinestasjonens funksjoner og utvikling. Til tross for intensiv bruk er likevel en rekke arkitektoniske detaljer i behold. Dette gjelder ikke minst den velholdte hovedbygningen og fløybygningen med åpne svalganger og vakkert utformede trappeløp. Sammen med en tredje sidefløy og uthus er svalgangsbygningene gruppert rundt et indre tun som byr på betydelige opplevelsesverdier. Interiøret er sterkt preget av ombygning. Vernet gjelder eksteriøret som helhet med svalganger, dører og detaljer i utvendig trapperom samt indre (eldre) hovedstruktur med rester av eldre arkitektoniske detaljer som idag kan være skjult av senere ombygging.
HISTORIKK:
1780–1790 (antatt):
Bygd som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted på Indre Horten, nord for tidligere gjestgivergård (Det røde hus). Byggherren var Peder Walløe.
Ca. 1820:
Ervervet av Marinedepartementet. En Syns- og Granskningsforretning viste da at uthusene besto av to brøstfeldige Laaver, tvende gode Hølader, Stald og Fjøs, et grundmuret Sauehus, 3 Vognskur og et Vedskur. Uthusene var uten bordkledning og hadde dårlig eller manglende taktekking. Et hus med fire rom var tømret opp, men sto uinnredet
1825–1827:
Uthuset ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen slik at taket kunne føres ut i ens bredde. Den tredje siden besto av uthus samt en en-etasjers laftet bygning på utsiden. Boligdelene hadde stående, høvlet kledning malt med oljemaling og var tekket med taksten i likhet med uthusene. Så godt som alle skillevegger oppgis å være i utmurt bindingsverk. Disse veggene var rappet med kalkpuss.
1875–1882:
Hovedbygningen hadde nå 21 leiligheter av 10. klasse; et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorsten og benk samt to doble leiligheter av 9.klasse. Hver bolig hadde et låsbart skap på veggen utenfor, antagelig til mat, en liten loftsbod og et vedskjul. Fløybygningen mot syd hadde en toroms leilighet med bryggerhus nede og en to-roms leilighet oppe. Den 1-etasjers sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Inntil kjøkkenet her var det oppført et panelt hus bygd av utmurt bindingsverk der en halvpart ble brukt av stallmesteren, den andre av verftet til lyktebod m.v. Inn mot gårdsplassen på østsiden av stallmesterboligen, var det inndelte halvtaksskur, brukt til ved, likeledes på begge sider av halmboden til 0051 Stallen og langs gjerdet rundt gårdsplassen. Det var også inngjerdete hager langs stallmesterboligen og langs hovedbygningen
1895–1905:
I dette tidsrommet ble nesten alle enkeltrommene i hovedbygningen slått sammen to og to til større boliger. Det ene kjøkkenet fikk nå komfyr (jernovn) mens det andre ble innredet til kammers. I sidebygningen til stallmesterboligen ble det innredet et værelse med kvist over.
1968:
Omlegging av tak: Steintekking på hovedfløyene skiftet ut til hollandsk tegl. Reparasjon av piper over tak og takluker. Etterisolering og utskifting av ytterkledning på sydvendt gavl (rustikkpanel). Ny teglstein på østre takflate, vestre fløy.
1974–1975:
Brakkene ombygd til befalsforlegning.
1984–1985:
Takluker fjernet pga. lekkasjeproblemer. Godkjent av Riksantikvaren. Reparasjon og delvis omtekking av tak.
1987,1988:
Innvendig oppussing, drenering, utskifting av taktekking, utvendig malerarbeid, VVS-installasjoner
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Befalsforlegning Gamle Horten (VP nr 0050)
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)