2887527
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Nummer i verneplanen: 0129
Oppført / arkitekt: Fullført antagelig i årene 1861–1864 av Thrane. P.L. Thrane var da sjef for Ingeniør-Detachementet og byggearbeidene. De eldste tegningene kan imidlertid stamme fra Garbens planer fra 1844, eventuelt fra Aubert1. Aubert tegnet det første magasinet (0130), oppført 1839, og laget utkast til flere bygninger i 1840-årene.
Historisk navn: Magasin No. 1.
Historikk:
1861–1864: Magasin A / Magasin No. 1 ble oppført i mursten i samme lengde som Magasin B, 156,871 m. Magasin A ble imidlertid bygd i fire etasjer i stedet for tre og uten kvaderpuss på sokkeletasjen som det eldre magasinet. Magasin A er i helhet oppført i murstein, glatt avfuget, men har i likhet med det andre, hjørner og gesimsdetaljer i granitt. Som Magasin B ble det delt i tre deler med gjennomgående trapperom. Magasin A har imidlertid indre bærevegger og bæresøyler i mur i stedet for tresøyler. De to nordre delene av magasinet er overdekket av ca. 1 m tykke hvelv, mens søndre del hadde brannvelv i 1 ½ stens mur. Hvelvene var dekket av asfaltpapp og drypprør. Valmet tak, opprinnelig tekket med glaseret blaa taksten.
Hver av de tre hoveddelene av magasinet har vært avdelt med en gang og med trapper mellom etasjene. En trappeoppgang i nordenden av bygget fører helt opp til taket. Nordre ende av magasinet ble innredet som kornsiloer med trekantede lufteluker i murverket. Noen av silorommene ble kledt innvendig med bordkledning. Her er også innrettet en heisanordning for kornsekker som kunne trekkes av hester. I 4 etasje har det vært heisanordninger ut mot kanalen over lagerdørene inn til hver etasje. Til sammen 9 overvelvede, bombesikre kasematter ble innredet i nordre og midtre delen av magasinet. Innvendige yttervegger oppgis å ha vært rappet mens selve hvelvene oppgis å være fuget.
I første etasje var det brolegning på flere gulv, mens øvrige gulv oppgis å ha vært pløyet (plank; dvs. tregulv)
1874–1876: Brann ved verftet. Etter brannen ble takhvelvingen utvidet slik også trappegangen til taket på nordsiden av bygget også ble overhvelvet. I tillegg ble det innsatt 214 fag med innvendige jernlemmer på vinduene der slike manglet fra før.
1885: Tekket med engelsk skifer på lekter.
1904–1908: To av de vestre kornsilorommene innredet i to etasjer til lagerrom for intendanturen. Gulvet i første etasje påstøpt betong. I 1907–08 ble vestre gang 2. etasje innredet for magasinering av bøker. I 1. etasje ble det innredet et eget hvelv for hemmelige bøker.
1940–1945: Tysk okkupasjon. Bygningen skadet av alliert bombing i 1945.
1945: Reparert etter krigsslutt og tatt i bruk igjen.
1970–1979: Montering av brannherdige plater i himling på museet. Takarbeider. Gjenoppmuring av fire piper over tak.
1980–1989: Div. bygningsarbeider bl.a. med utskifting av enkeltvinduer.
1998–2000: Bygningsarbeider i forbindelse med innredning av nytt nasjonalt fotomuseum i øverste etasje.
2002: Innredning av vestibyle og besøkssenter for Marinemuseet i 1. etasje mot sjøen.
Kommentar fra verneplanen:
De to magasinbygningene med mellomliggende kanal utgjør sammen med brakkestokk-kvartalene de antikvarisk mest verdifulle delene av den tidligere marinestasjonen. Magasin A ble oppført i noenlunde samme utforming i 1860-årene som Magasin B, fullført i 1839, men er preget av den nye arkitektoniske stilen på marinestasjonen etter 1850. I Magasin A ble hele vegglivet oppført i upusset mur mens Magasin B hadde sokkeletasje med kvaderpuss. Det yngre magasinet ble også oppført med innvendige skillevegger i mur og en rekke overhvelvede rom som kunne fungere som kasematter. Magasin A der det indre, overhvelvede taket kunne omgjøres til et takbatteri i tilfelle krig, fikk dermed en fortifikatorisk utforminget som til en viss grad skulle kompensere for de da reduserte planene for befestningen rundt marinestasjonen. Magasinbygningene ble oppgitt å ha vært av de største murbygningene i Europa da de sto ferdig. Vernet omfatter eksteriøret som helhet samt innvendig hovedstruktur, trapperom, trapper, vinduer og øvrige eldre arkitektoniske detaljer.
Byggteknisk beskrivelse:
Hovedkonstruksjon: Bærende teglsteinskonstruksjon med sokkel, gesims og hjørnekvadere i granitt. Øverste etasje er overvelvet.
Antall etasjer: 4
Fundament / kjeller: Bruddsteinfundament, mens den søndre delen står på peler
Vegger: Mursteinsvegger utvendig fuget. Innvendige for en stor del pusset / rappet, dels sener platet, Gjennomgående indre brannvegger som deler bygningen i to (opprinnelig tre)
Etasjeskiller: Hovedsaklig trebjelkelag, men over første etasje er det 1 ½ stens velv. Øverste etasje er overvelvet
Ytterdører: Doble fløydører av jernplater
Vinduer: Toramsvinduer med buet avslutning og ti glass i rammen
Tak: Valmet tak tekket med sementtakstein (opprinnelig glasert, blå takstein).
Pipe: Fire teglsteinspiper over tak
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)