2888334
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Nummer i verneplanen: 0246.
Inventaropplysninger:
Inventarnavn: Fortet Norske Løve
Inventarnummer: 0246
Byggeår: 1852–1859 av kaptein Theodor Broch1
Opprinnelig bruk: Fort
Nåværende bruk: Kaserne og møte / representasjonslokaler
Ant. etg.: To etasjer med loft og kjeller i kasernebygg
Bæresystem: Bærende teglsteinskonstruksjon på granittsokkel med kordonbånd, kanonporter og sideretningsbuer av huggen granitt. Enveloppen har spekket gråsteinsmur på utsiden, øvrige konstruksjoner hovedsakelig fuget murstein. Hvelvede kasematter. Trebjelkelag.
Vegger: Teglsteinsvegger utvendig fuget, innvendig delvis pusset.
Vinduer: Torams og ettrams vinduer med seks glass i rammen. Enkelte firerams vinduer med åtte og fire glass i rammen. I tårnet enkelte etrams vinduer med buet overvindu. Et fåtall eldre vinduer er bevart i enveloppen.
Dører: Dobbel labankport i enveloppen, for øvrig hovedsakelig enfløyede panelte dører og fyllingsdører
Tak: Saltak tekket med tegl over kasernen i midten. Flatt, papptekket tak over enveloppen
Piper: En teglsteinspipe
Annet: Bruddsteinsgrunnmur med granittsokkel
VERN
Verneklasse: 1
Vernet omfatter: Eksteriør og interiør
Kommentar fra verneplanen:
Et planlagt fort på Vealøs er avmerket på et kart allerede i 1832. Utarbeidelsen av befestningsplaner for marinestasjonen pågikk over lang tid og var gjenstand for gjentatte revideringer. Baltazar Garben fremla flere utkast som til slutt endte opp med hovedfortene Citadellet på Kyllinghodet (Verftet), ferdig i 1852, og deretter Norske Løve, ferdig i 1859. Øvrige befestningsplaner ble i hovedsak skrinlagt med unntak av fullføring av enkelte mindre batterier. 5–10 år etter at fortet var fullført var omleggingen fra seil- til dampdrevne marinefartøyer et faktum. De nye, mer hurtiggående båtene endret fortets strategiske betydning. Fiendens båter hadde nå muligheten til å passere hurtig over den relativt vide sjøområdet utenfor marinestasjonen. Tyngdepunktet for den strategiske befestningen av Oslofjorden ble i stedet konsentrert rundt Oscarsborg, lengre inne og på et smaler punkt. Samtidig ble det utviklet et mer effektivt riflet skyts. I 1870-årene ble fortene på Karljohansvern supplert av batteriene på Møringa, Tivoli og på Hortenstangen. Norske Løve var i bruk, men forfalt en hel del inntil det ble istandsatt og påbygd av den tyske okkupasjonsmakten i 1940–45. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er Norske Løve den eneste gjenværende av de to hovedfortene på Karljohansvern. Sammen med Oscarsborg er det de eneste i sitt slag i Norge Den tyske påbygningen av kasernen endret fortets karakter, men er utført på en slik måte at det er blitt en integrert del av den opprinnelige bygningsmassen. Toalettpåbygget som er bygd over en av de opprinnelige kaponnierene i vollgraven er imidlertid utskilt som en mindre verneverdig del av helheten. Fortet Norske Løve har betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er fortet det eneste i sitt slag ved siden av Oscarsborg. Fortets militære skjebne, den tyske ombyggingen og bygningsmessige "redningen" samt bruken av anlegget etter 2. verdenskrig gir det i tilleg stor fortellerverdi. Vernet omfatter bygget og vollanlegget rundt som helhet i tillegg til arkitektoniske detaljer i interiøret og fortets indre deler. Dette innkluderer også innvendig overflatebehandling som opprinnelig kalkpuss samt lysekroner, dører, knaggrekker med videre som den tyske okkupasjonsmakten tilførte.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Fortet Norske Løve (VP nr 0246)
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)