3007004
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Dedikasjonen til St. Svithun er først nevnt i 1204 (Hohler 1967:24). Kirkebygningen hadde opprinnelig et treskipet, rektangulært skip med smalere, rektangulært, rettavsluttet og trolig lavere kor. I vest hadde den et høyt tårn. Etter en brann i 1272 ble vesttårnet erstatt med en forhall med en noe større grunnflate. Koret ble nybygd og forlenget, men opprinnelig bredde ble opprettholdt. Dets østfasade ble reist med to hjørnetårn og et stort vindu. Det romanske koret hadde krypt, og denne beholdt sin størrelse og utforming ved ombyggingen av koret (Fischer 1964:Pl. I., Tillegg 1967). Den gotiske korbueåpningen var opprinnelig smalere, og den hadde dører – trolig med gitter (Stige 2013). I 1745 fantes fortsatt de middelalderske glassvinduer i korets østvegg bevart: «Midt i brystet bag alteret er et meget stort vindu med mange skjønne postementer og runddelinger af huggen veksten; i en af samme runddelinger sees endnu en katholsk bisp i sin fulle habit, brent med adskillige kolører i glasset» (de Fine 1870:175). Den romanske kirken ble bygd i bruddstein med grønnskifer i veggåpninger og utvendige hjørner, mens det til det gotiske murverket ble benyttet kleber. Hohler, i en sammenligning med andre norske katedraler, mener å kunne lese ut to eller tre byggefaser for kirken. Han mener videre at den romanske bygningens størrelse tilsier at den er reist som bispekatedral, selv om dette eldste koret hadde for liten plass til et kapitel på 12 kanniker. Dette forhold kan likevel forklares ved at det var kongen som lot bygge kirken, ikke biskopen selv. Han mener katedralen er påbegynt ca. 1105, og at dens østre del er «blitt sammenbygget med arbeider lenger vest, kan hende en allerede eksisterende kirke» (Hohler 1967:49ff).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 4a (Boplasser, huler, hellere ...)