3063825
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Treetasjes laftet våningshus med treetasjes fløy mot Finneveta og tilsvarende høy kjøkkenbygning i gårdsrommet mot Leighgården. Kjøkkenbygningen har pulttak.
Hovedbygningen kan være oppført i siste halvdel av 1700-tallet, som en toetasjes tømmerbygning. I 1846 var den i forbindelse med branntaksten beskrevet å være 43 alen lang, 14 alen bred og 10 alen høy bygning, med helt mørkeloft, samt hvelvkjeller i gråstein under hele. Denne bygningen fraviker til en viss grad fra eksisterende bygg.
De to første eierne av eiendommen i Bergmannsgata er kjent fra et skifte i 1723, da kolbrenner Sivertsen Røraas selger gården til Jens Finne. Familien Finne er eier i tre generasjoner, før den på 1840-tallet selges i forbindelse med et dødsbo. Hovedbygningen på Finnegården ble reist på 1700-tallet, men bygningen er ikke datert. Branntakstprotokollen fra 1846 beskriver eiendommen i grove trekk slik den er i dag, og det var da åtte bygninger. I tillegg til hovedbygningen sto det en borgstue, et brygghus, to fjøs, en stall, et stabbur og en vedbod.
Da Engzelius kjøpte gården i 1869, bygde de den etter får år om til bolig med kontor. Handelshusets solide økonomi skulle danne grunnlag for svært påkostede eksteriører og interiører, og hovedbygningen gjennomgikk en fullstendig endring og modernisering i siste halvdel av 1800-tallet, først og fremst i 1879. Dette viser blant annet Jon Brænnes undersøkelser, satt sammen med branntakstprotokollene. Samme år viser protokollene at Finnegården besto av en hovedbygning, borgstue, brygghus, uthus med fjøs, uthus med stall, pakkhus og kjøkkenbygning. Vedboden som var beskrevet i 1846 hadde nå blitt revet til fordel for en nyoppført kjøkkenbygning, og stabburet hadde blitt flyttet, trolig til Øra, hvor det også står i dag.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)