3073676
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bryggeribygningen ble reist av John Collet Bredesen på den gamle jernverkstomten der det tidligere hadde vært brenneri. Bygningen ble omtalt som Kjellerbygningen og ble tegnet og oppført av Johan G Schüssler og var et av Norges største bindingsverkshus bygget med tegl og takstein fra eget teglverk.
Huset fikk navnet Bryggerigangen fordi det opprinnelig gikk to lange ganger tvers igjennom bygningen.
Bryggeriet var i drift frem til 1933 og eksporterte øl til Tyskland og England. Ved nedleggelsen ble rettigheter og maskineri og utstyr solgt til Oslobryggeriene I mange år var det også en mineralvannfabrikk til knyttet bryggeriet. Vannet til mineralvannet ble hentet fra en brønn i parken ved hovedbygningen (på folkemunne kalt brusbrønnen).
Opprinnelig inneholdt det verksskole, leilighet for bryggerimester, kornloft og bøtkerverksted. I 1899 ble det bygget et elektrisitetsverk i Bryggeriet og det ble lagt rørgate fra Fløyta. Tidligere var det gassbelysning på Odals værk og da lå det en steinkjeller 25 m nord for hovedbygningen hvor gassen ble oppbevart.
Bygningen ble revet i 1990, men ble gjenoppført
Bygningen brukes i dag til som lager og museum og har tre uteleieenheter og boder. Interiøret i uteleieenheter og boder av nyere dato er ikke omfattet av fredningen.
På kornloftet er det bevart en heisanordning som er fast montert som er omfattet av fredningen.
Fredningsverdiene ligger i bygningens eksteriør og interiørene av eldre dato, vegger, gulv, kjellerluke, eldre lettvegger inn til rom i bygningens første etasje mot nordøst.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)