3132780
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hovedbygning og anneks i St. Olavsgate 32 ble formålsbygget for Norges geografiske oppmåling (nåværende Statens kartverk) og det dengang nyopprettete Statistisk Sentralbyrå etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno i sen nyklassisk stil. Utomhusanlegget inneholder flere sektorspesifikke elementer av kulturhistorisk verdi; obelisken fundert på fjell innerst i nordre gårdsrom var landets normalhøydepunkt i en lang periode. Nederst i hagen står en kontrollbasis bestående av to granittsøyler fundamentert i betong med 24 meters mellomrom. Anlegget er innplassert i slottsarkitekt Linstows monumentale akse fra St. Olavs kirke til slottet som var en del av Lindstows plan for slottsreguleringen. Bygningene vender seg mot St. Olavs gate, mens hageanlegget knytter an til slottsparken. Med Slottet og universitetet som nærmeste naboer, ble det lagt vekt på et representativt anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Wilhelm von Hanno (1826 - 1882) kom opprinnelig fra Tyskland. Von Hanno tegnet bl.a. mange kirkebygg ble en av våre viktigste arkitekter. Anlegget fremstår som helhetlig og godt bevart med opprinnelig planløsning og materialbruk i stor grad intakt.
Bygningen finnes også som kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos gule liste med historisk referanse-ID 96-1. Fra Gul liste: Statens kunstakademi og bla. høydefastmerke, overtok Norges Geografiske Oppmålings gamle bygning i 1982.
Fra SKE (kommentar vernevurdering):
Eiendommen ble oppført i 1879 for Norges geografiske oppmåling, og huser i dag Statens kunstakademi. Arkitekten Wilhelm von Hanno har gitt de kalkpussede fasadene en rik detaljering med rundbuede vinduer, kolossalpilastre og klassiske border, som uttrykk for tidens stilhistoristiske formuttrykk. Arkitekten hadde altså omfattende kunnskap om sitt fag og står frem som en verdig utøver av sin samtids arkitektur med historismen som grunnlag.
Fra SKE (merknader, fakta):
Arkitekt Wilhelm von Hanno var utdannet i Hamburg, og ble assistent hos Chateauneuf, en av Hamburgs mest profilerte arkitekter. Chateuneuf sendte von Hanno til Norge i 1853 for å tegne trefoldighetskirken. Von Hanno bosatte seg i Norge og ble arkitekt for viktige profan- og kirkebygg i her i landet.
Fra SKE (kilde):
Tilstandsvurdering-Statens kunstakademi, Riseng og Kiehl arkitekter AS.
Fra SKE (kommentar):
Er regulert til tomt for offentlige bygninger jfr. s 2255, 28.07.77 og endret paragraf 7 jfr. s-2937, 01.10.87
Fra SKE (bygningsbeskrivelse):
Eiendommen ble oppført i 1879 for Norges geografiske oppmåling, og huser i dag Statens kunstakademi (2010).
Arkitekten Wilhelm von Hanno har gitt de kalkpussede fasadene en rik detaljering med rundbuede vinduer, kolossalpilastre og klassiske border, som uttrykk for tidens stilhistoristiske formuttrykk. Arkitekten hadde altså omfattende kunnskap om sitt fag og står frem som en verdig utøver av sin samtids arkitektur med historismen som grunnlag.
Det markante midtpartiet mot Nordraaks plass med tre etasjer over gateplan, inneholdt hovedinngang, trappehus, brannsikre rom for arkivene. Fløyene ellers, var i to etasjer, med værelser ut mot gaten og korridorer inn mot gårdsrommet. I midtfløyen mot gårdsrommet var det blant annet leilighet for kontorsjefen (ble omgjort til kontorer allerede i 1887). Vaktmesterens leilighet lå i nordfløyens underetasje med inngang fra gårdsrommet. Sørfløyen mot Kristian IVs gate har en egen representativ inngang fordi det nyopprettede Statistisk Sentralbyrå disponerte to etasjer (flyttet ut i 1888). I underetasjen med egen inngang i gateplan hadde kartsalget sin plass. I 1.etasje i det sørvestre runde rom, kalt "rundingene", og tilstøtende rom holdt Norges Sjøkartverk til.
Etter at Statistisk sentralbyrå flyttet ut i 1888, ble det i 2. etasje innredet leilighet til Kontorsjefen i sørvestre "runding" og rommene på begge sider. I 1914 ble disse rommene igjen omgjort til kontorer.
Bygningen hadde ovner i alle rom og korridorer for fyring med koks og ved.
Kulverter var muret opp under Norderaaks plass med inngang fra lyssjakter foran vestfasaden til koks- og vedlager.
I 1957-58 ble det installert sentralvarmeanlegg, plassert i underetasjen i nordvestre "runding".
I sin tilstandsvurdering av bygget sier Riseng og Kiehl arkitekter: "Bygningen representerer store antikvariske verdier og står på listen over statens administrativt fredede bygninger, og skal behandles som om den var fredet". (NB Bygningen er ikke markert som fredet i Askeladden, og er heller ikke med i Fortidsminneforeningens årbøker 1933-34. ØS 08.2007).
Kilder:
Marianne Gulliksen, www.byen.org/wilhelm (Stiftelsen byens fornyelse)
Roald Aanrud: Statens kartverk Historie, Kap. 12 "Tilholdssteder og flyttesak", 1990. (Upublisert manus)
Fra SKE (historikk):
Arkitekt Wilhelm von Hanno var utdannet i Hamburg, og ble assistent hos Chateauneuf, en av Hamburgs mest profilerte arkitekter. Chateuneuf sendte von Hanno til Norge i 1853 for å tegne trefoldighetskirken. Von Hanno bosatte seg i Norge og ble arkitekt for viktige profan- og kirkebygg i her i landet.
Allerede på 1880-tallet ble det innredet flere rom på loftet for å få bedre plass: bokbinderi, verksteder, lager. I 1949 ble det også innredet flere kontorrom i deler av loftsetasjen.
Statistisk sentralbyrå flyttet ut i 1888, og i 2. etasje ble det innredet leilighet til Kontorsjefen i sørvestre "runding" og rommene på begge sider. I 1914 ble disse rommene igjen omgjort til kontorer. Men rommene beholdt navn som "spisestuen" (med malingsdekorerte brystpaneler og tak), "kjøkkenet" og "pikeværelset" så lenge NGO var i bygningen.
I 1890 ble korridorveggen fjernet i nordre fløy for å få bedre plass i "gravørsalen" (i dag biblioteket til Kunstakademiet).
I 1903 måtte vaktmesterens leilighet i nordfløyen vike for å gi plass til en ekektrisk drevet hurtigpresse.
Rundt 1912-13 var midtfløyen begynte å synke og ny fundamentering måtte utføres. Året etter var større takreparasjoner nødvendig av samme årsak.
Store, tunge maskiner og følsomme instrumenter var det hele tiden en utfordring å innpasse i bygningen. I 1936 måtte gulvet i sørvestre "runding" brytes opp og bjelkelaget forsterkes med stårbjelker for å få plass til en Zeiss-Planigraf, et fotogrammetrisk instrument.
Tidlig, ca. 1900, ble det lagt inn to WC i hovedbygningens 1. og 2. etasje. Disse var forbeholdt direktør, avdelingssjefer og kvinner. For øvrig var det utedoer, "priveter", i et tilbygg til nordre fløy. WC for alle ble først installert i 1954.
I 1957-58 ble det installert sentralvarmeanlegg, plassert i underetasjen i nordvestre "runding". Mye borring gjennom gulv og vegger for nytt røropplegg. Alle gamle ovner ble tatt ut. Alle gamle ledninger for gass ble fjernet. Opplegget for telefon og elektrisitet ble skiftet ut. Arbeidet pågikk til 1963.
Statens Kunstakademi ble opprettet i 1909. Flyttet inn i St.Olavsgt i 1981 og ut i 2010.
Fra SKE (tidslinje):
1877-1880: Statens Kunstakademi i St Olavsgate 32, ble oppført som administrasjonsbygg for Norges geografiske oppmaaling og for Statistisk sentralbyrå som holdt til i en del av bygningen. Bygningen i 2 etasjer ble tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno.
1885: For å få bedre plass ble følgende rom innredet på loftet: bokbinderi, verksteder, lager.
1888: Statistisk Sentralbyrå flytter ut av sørfløyen. I 2.etasje ble det innredet leilighet til kontorsjefen i "rundingen" og rommene på begge sider.
1900: I hovedbygningens 1. og 2. etasje ble to WE installert i hver etasje.
1903: Vaktmesterens leilighet i nordfløyen måtte vike for å gi plass til en elektrisk drevet hurtigpresse.
1912-1913: Midtfløyen var begynt å synke, og ny fundamentering måtte utføres.
1914: Større takreparasjoner nødvendig.
1914: Leilighet i sørvestre "runding" ble igjen omgjort til kontorer. Men rommene beholdt navn som "spisestuen", "pikeværelset" og "kjøkkenet".
1936: Gulvet i sørvestre "runding" måtte brytes opp og bjelkelaget forsterkes med stålbjelker for å få plass til et nytt fotogrammetrisk instrument.
1949: Flere kontorer innredes i deler av loftsetasjen.
1954: Toaletter installeres for alle.
1957-1958: Installert sentralvarmeanlegg, plassert i underetasjen i nordvestre "runding". Alle gamle ovner ble tatt ut. Alle gamle ledning for gass ble fjernet.
1958-1963: Alt opplegg for telefon og elektrisitet ble skriftet ut.
1960-1980: Bygget blir etterhvert for lite og upraktisk og i 1958 flytter Sjøkartverket til Stavanger, i 1979 etter mye om og men, får NGO et nytt bygg på Hønefoss.
1980-1981: NGO flytter ut i 1979, bygget blir rehabilitert og i 1981 flytter Statens Kunstakademi inn i huset.
2004: Bygget får full utvendig rehabilitering og bygget planlegges som en del av museumsaksen som skal være fra Nasjonalgalleriet og opp til Statens kunstakademi. Korridorveggen i nordre fløy ble fjernet for å få bedre plass i "gravørsalen". (I dag biblioteket til Kunstakademiet).
2010: Statens Kunstakademi flyttet ut av bygningene. Ny bruk er under planlegging (2011).
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)